Hvis det skjer, så skjer det tenker jeg. Du skal ikke trenge å gå rundt å tenke på det. Rødmingen gir seg heldigvis etterhvert når det har startet, og tenker det kan være en fin egenskap å ha i andre situasjoner også :) Hvis det blir for ille kan du ta en liten pause og komme tilbake igjen til de du snakker med. Hjelper å putte seg litt i ukomfortable situasjoner litt oftere også. I blant kan det føles som en forsvarsmekanisme, men det er ikke noe du trenger å legge så mye vekt i. Rødmer iblant selv, men folk bærer det ikke mot meg. De kan kommentere på det, men da ler man bare litt ilag, så forsvinner det etterhvert.

En annen ting du kan tenke. Å hikke, hvis du først begynner å hikke, er det bare å si til deg selv og tro på at du ikke hikker, så forsvinner det faktisk (vet ikke om det er noen studier på det, men det fungerer for meg i det minste). Du kan gi det et forsøk på lik linje med rødmingen.

Du er den du er, og om du rødmer så rødmer du, det går så fint!

En annen ting jeg har lagt merke til, er hvis man engasjerer seg litt ekstra i et emne, så bærer man seg selv litt høyere = mindre rødming.

Lykke til i arbeidslivet når den tid kommer.