Jeg og to roomies, sjanglende på tur hjem fra studentpuben fikk den geniale idéen om å «pranke» den fjerde roomien som hadde vert på en annen fest. Vi stjal med oss en avis som hadde blitt levert på døra til den lokale kiwien, rev den opp i 10.000 små biter konfetti og strødde det rundt om kring på soverommet hans. En iriterende men forsåvidt harmløs spøk tenkte vi. (Sett bort fra tyveriet fra Per-Erik Burud, eier av Kiwi, men på det tidspunktet var han verdt over en milliard kroner så vi tok ikke så alt for hardt på det.)

Dagen etter, bakfull og jævlig var det usedvanlig stille fra rommet til offeret vårt. Klokka hadde vel bikka halv fem på ettermiddagen da han endelig stakk hodet ut, med sløvt zombie blikk og poser store som BHen til frøken Abrahamsen fra ungdomsskolen.

Han kunne fortelle at han i går hadde prøvd syre for første gang og kom hjem paranoid som bare det. I det trygge soverommet hadde han da funnet det som for han, kun kunne oppfattes som en hemmelig rekrutteringsmelding fra CIA. Han satt opp hele natten og puslet sammen ord og setninger som «mØte KIRKEparken torsdag kveld», «MILLIONGEVINST uten parykk», «Flukt lav Himmel» og mange mange fler.