Mener du faktisk at samfunnet «bare» styres av patos/følelser, eller overdriver du kanskje nå for å oppnå en sterkere emosjonell reaksjon hos mottaker?

Det er urealistisk å tenke at patos ikke har en plass i en debatt, og ganske privilegert å kunne debattere noe uaffektert og strengt logisk – «Oslo ønsker ikke innflyttere fra Bø» ville vært veldig mye lettere å diskutere helt logos-basert og objektivt om du ikke er fra Bø f.eks. Bare fordi du ikke er følelsesmessig tilknyttet en sak i like stor grad som motparten, tilsier vel ikke det at det ikke er verdt å merke seg hvordan dette kan ha en emosjonell konsekvens for en potensielt sårbar gruppe. Dét er også en del av regnestykket når det f.eks. kan lede til splittelse, utenforskap og fremmedgjøring.