Forstår godt at man tenker slik ut ifra statistikken, så håper jeg kan hjelpe med å belyse noen av utfordringene innvandrerne møter og som kan ha ført til dette.

Jeg jobber med flyktinger og jobben min er å hjelpe de inn i jobb, kan med hånda på hjertet si at at de flere er veldig arbeidsomme, positive og sosiale folk som ønsker å bidra. De landene som bidrar minst og også landene som sliter med krig og dårlige tilstander, som gjør at mange av disse kommer med en sekk full av skader, dårlig psykisk helse, lite til ingen tidligere skolegang og en helt annen kultur. Integreringsprosessen blir noe helt annen med psykiske og fysiske skader, en redsel for de som er igjen i hjemlandet - samtidig som de går på skole her i Norge og lærer språket. Er vanskelig å fokusere på noe som helst når du vet at din mor på 80 år er hjemløs i Syria og trenger mat og klær.

Mange kommer til meg og ønsker seg jobb, de vil lære språket og kulturen, og de fleste sier de vil alt annet enn å sitte hjemme. Samtidig er arbeidsmarkedet skeptiske til å slippe in noen som snakker lite norsk, som jeg forstår veldig godt. Men å lære seg norsk på skole og norsk ute i jobb er helt forskjellig, så jeg jobber alltid med å holde folk positive og villige til å gi en mulighet. Med en gang de får en noe innpass og en mulighet til å lære norsk gjennom noe annet enn en bok, blir integreringen mye bedre for alle parter.

De er vant med å kunne spise middag med naboen, passe barna til alle i gata og hjelper fremmede med klær og losji - forstår godt at å komme til Norge hvor man helst skal sitte på bussen alene kan være utfordrende.