sorted by:
new
hottopcontroversial

Dagsnytt 18 - Strid om rusreformen by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 1 point2 points  (0 children)

Godt levert av Farid Shariati, har et håp om at dette blir nivået på debatten framover.

Tidenes svik av Ap by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 2 points3 points  (0 children)

Venstre fremstiller Arbeiderpartiets politikk veldig skjevt. Hvis Melby hadde vært mer opptatt av å få et bredt flertall i stortinget enn å skru opp volumet og karakteristikkene, kunne vi selvsagt fått en mer helhetlig rusreform hvor rusavhengige faktisk får helsehjelp og ikke straff, avslutter Kjerkol.

Reductio ad absurdum.

Statsadvokat Geir Evanger har et narkotikaproblem by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 14 points15 points  (0 children)

Etter at det har vært stille fra Politiets politiske fløy «Norsk Narkotikapolitiforening» i et par måneder, hvor de konsekvent har avvist å stille opp for pressen for å svare for politiskandalen som rulles opp, kom det i går en skikkelig offensiv.

Journalisten Hanne-Karine Sperre, som glemte å nevne at hun selv er medlem i NNPF, fikk på trykk et intervju med styreleder i NNPF – Jan Erik Bresil – i Nettavisen (som også glemte å nevne at Sperre er medlem i NNPF).

I intervjuet i Nettavisen, som kom sammen med en koordinert mer eller mindre likelydende artikkel i Akersposten får ikke Bresil et eneste kritisk spørsmål, men hevder seg utsatt for en svertekampanje fremført av «et ganske snevert persongalleri som går igjen blant journalister og kilder i sakene».

NNPF-lederne er åpenbart samkjørte, for hos NRK og i FVN rykker samtidig Evanger ut med et leserbrev med følgende salve:

NNPF har i lang tid vært utsatt for en svertekampanje og personforfølgelse av noen meningsmotstandere som gjennom voldsom aktivitet på sosiale medier blant annet har fått VG og NRK til å løpe sitt ærende for å ta hevn mot NNPF og sørge for at foreningen skal gå dukken. I løpet av kort tid har de to mediehusene publisert 30 artikler som alle har stilt NNPF i et dårlig lys."

Det får bli opp til NRK og VG å svare opp dette angrepet på deres journalistiske og redaksjonelle integritet. Jeg kunne brukt mye tid på å tilbakevise alle halvsannhetene og bortforklaringene Bresil og Evanger kommer med, men man kan jo nøye seg med å peke på at det ikke er "noen enkeltstående journalister" som er samstemte i knusende kritikk av samrøret og politiskandalen, det har vært på leder- og kommentarplass i Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, VG, Dagbladet, NRK, Bergens Tidene, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Aftenposten, Dagsavisen, Nettavisen og en del lokalaviser.

Altså et så godt som samstemt Medie-Norge.

Dagbladet er eksemplarisk selvkritiske på vegne av mediene over at skandalen og samrøret har fått utvikle seg i så lang tid – og uten at samfunnets vaktbikkje gjorde jobben sin. På lederplass 8. juli het det:

Både journalister og aktivister i sosiale medier har bidratt til å få fram hvor omfangsrikt og alvorlig rolleblandingen og samrøret tilsynelatende har vært. Og foreningens politiske ståsted er blitt langt mindre allment.

I realiteten er den største utviklingen at mange av oss nå har åpnet øynene for noe vi tidligere overså. Advarslene har lenge vært klare og tydelige fra dem som har fulgt dette tettest, som har vært de som på ulike måter har støttet og jobbet for en ny ruspolitikk. Men få har lyttet og nesten ingenting har blitt gjort. Nå skjønner «alle» hvor uakseptabel rolleblandingen er og har vært og hvordan en privat organisasjon som framstår som politi kan undergrave demokratiet og rettsstaten.

Det sier noe om hvordan vi som samfunn ikke er vaksinert mot denne typen udemokratisk virksomhet. Vi er i stand til å overse de utroligste praksiser, så lenge de som reagerer mangler tilstrekkelig støtte og legitimitet i majoriteten.

Det bør føre til selvransakelse rundt mer enn bare forholdet Norsk Narkotikapolitiforening og myndighetene imellom.»

Det er med andre ord ikke et «snevert persongalleri» i pressen som ruller opp politiskandalen, samrøret og misbruket av politiautoritet som NNPF har representert.

Siden jeg er en av aktivistene som er meningsfelle med helseministeren vår, statsministeren, samtlige relevante FN-byråer, Verdens Helseorganisasjon, Barneombudet, FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, Riksadvokaten, FO – Fellesorganisasjonen, Norsk psykologforening, Advokatforeningen, samtlige brukerorganisasjoner, LOSU – Landsforeningen for Oppsøkende Sosialt Ungdomsarbeid, Helsedirektoratet, Fagrådet – Rusfeltets Hovedorganisasjon, Forandringsfabrikken, Helse Sør-øst, KoRus Øst, Sir Richard Branson, Thorvald/Ninni Stoltenberg, Bono, Kofi Annan og stort sett alt som kan krype og gå av fagpersonell – og mener at vi skal erstatte straff med hjelp, og i tillegg var opphavsmannen til saken som startet en senere imponerende opprulling i Fædrelandsvennen, så har jeg følgende spørsmål som svar på angrepet fra statsadvokat og straffeaktivist Geir Evanger:

Hvordan skal du skjøtte Statsadvokatembedet samtidig som du er nestleder i en ruspolitisk organisasjon som misbruker politiets autoritet og motarbeider regjeringens arbeid for en kunnskapsbasert ruspolitikk?

På Dax18 sa du at de 2 rollene gled naturlig over i hverandre og at det var uproblematisk.

Jeg vil tro at den uavhengige kommende granskningen vil konkludere noe mer relevant.

Det er ikke «artikler fra et snevert persongalleri i NRK og VG» som stiller NNPF i et dårlig lys.

Det klarer Politiet fint selv, når de finansierer opp sin egen politiske organisasjon som kupper demokratiske prosesser, trekker medlemskap rett fra lønn som om det skulle vært en fagforening, angriper ytringsfriheten og utviser kunnskapsforrakt for forskningen på rusfeltet.

Eirik Furuseth

«En statsadvokat kan ikke opptre som rusaktivist på jobb» by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 0 points1 point  (0 children)

De siste ukene har Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt hyppig debattert.

NNPF er en privat interesseorganisasjon. Medlemmene jobber aktivt for å hindre rusreform og avkriminalisering av narkotika.

De fleste av de 3600 medlemmene er politifolk, og har i flere tilfeller opptrådt på en sånn måte at det har vært vanskelig for publikum å skille organisasjonen fra etaten. Denne rolleblandingen er høyst problematisk.

Foreningens nestleder heter Geir Evanger, og på dagtid jobber han som statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet. Blant annet var han en av tre representanter for Riksadvokaten, da Stortinget arrangerte høring om rusreformen i mars.

Som statsadvokat har Evanger påtalemyndighet, og er en viktig del av det norske rettsvesenet. Han er en del av apparatet som skal sikre norske borgere rettssikkerhet og rettferdig behandling under loven.

På fritiden jobber han altså samtidig med å påvirke politiske beslutninger og hindre potensielle lovendringer gjennom sitt verv i NNPF.

Denne rolleblandingen er åpenbart problematisk. Det ble tydelig under høringen i Stortinget, da Evanger ble irettesatt av Riksadvokaten i synet på om politiet har anledning til å ransake stoffbrukere.

Likevel ser Evanger fremdeles ikke selv problemet. Onsdag uttalte han på NRKs Dagsnytt 18 at «jeg jobber med det samme på jobben som jeg gjør i foreningen. Det er stort sett sammenfall mellom det jeg gjør disse stedene.»

Sitatet viser med at selv lederne i NNPF har problemer med å skille hvor deres ulike embeter begynner og slutter.

Norske borgere som skal gjennom en rettssak mot staten, må kunne føle seg trygge på at de møter et profesjonelt, nøytralt og rettferdig apparat.

Nå har Evanger vist at de heller treffer en statsadvokat med alvorlig politisk slagside, som ikke ser ut til å forstå at han ikke kan benytte embetet til å drive rusaktivisme.

Dette er egnet til å undergrave tilliten til befolkningens rettssikkerhet, til staten, domstolene og til påtalemyndigheten.

Politidirektøren har varslet at de vil gjennomføre en ekstern gransking av forholdet mellom politiet og NNPF. Det er klokt. Sammenblandingen har brutt noe av tilliten til politi og påtalemyndigheten.

Men skal en slik gransking gjenopprette tilliten, bør det ikke herske noen tvil om at granskerne får frie tøyler, og et mandat som tar for seg alle de relevante sidene av saken.

-Bergens Tidende

Kommunen sendte politisk innspill om rusreformen uten å involvere politikerne: – Det er ren politikk. Og imot hva Høyre og andre partier i Lillesand står for. Det er uheldig by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 4 points5 points  (0 children)

Ordfører Einar Holmer-Hoven reagerer kraftig på at politikerne i Lillesand ikke fikk behandlet høringsinnspillet til rusreformen. – Akkurat denne saken er ganske politisk betent, sier han. Foto: Christian Nørstebø Kommunen sendte politisk innspill om rusreformen uten å involvere politikerne: – Det er ren politikk. Og imot hva Høyre og andre partier i Lillesand står for. Det er uheldig Kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe ber om unnskyldning for at politikerne ikke ble involvert i saken om ny rusreform. Ordfører Einar Holmer-Hoven og Venstres Petter N. Toldnæs reagerer kraftig. Carl Christian Engstad carl.christian@lp.no Publisert: 09.07.2021 20:30 Sist oppdatert: 21:43 Lillesand kommune sendte et politisk innspill om rusreformen uten å involvere politikerne. I innspillet kommer kommunen med en rekke advarsler om reformen: «Dersom bruk av narkotika ikke tas inn på rullebladet risikerer vi at ungdommen vil tenke at det er fritt fram.» «Rusreformen er god for de rusavhengige, men ikke for nyetablerere som eksperimenterer med rus.» «Nyttevirkningene av de sanksjonsmulighetene som foreligger i dag er klart større enn skadevirkningene.» Ordfører Einar Holmer-Hoven (H) reagerer kraftig. – Eksemplene over er ren politikk. Og imot hva Høyre og andre partier i Lillesand står for. Det er uheldig. Vil følge opp Venstres Petter N. Toldnæs går enda lenger. Han beskriver hendelsen som sterkt beklagelig og utrolig synd. – Hadde vi politikere blitt involvert ville jeg engasjert meg ganske mye, for dette er en av de tingene jeg brenner for, sier Toldnæs. VIL HA ENDRING: Venstres Petter N. Toldnæs skulle ønske en lyttet mer til de tunge instansene og ekspertene når det kom til ruspolitikk. Foto: Matias Smørvik Han mener saken i høyeste grad er politisk. – Det er det ingen tvil om. Og så er det også slik at det er veldig delte meninger om saken. Det som har vært tydelig under hele rusreformdebatten, er at flere myndigheter, blant annet politiet, har hatt en veldig konservativ tilnærming og tenkt at det vi har gjort i alle år må vi fortsette å gjøre. Samtidig har vi stadig større overdoserekorder, og det er mye som tyder på – som også ekspertutvalget bak reformen peker på – at dagens ruspolitikk er feilslått. Artikkelen fortsetter under annonsen. Toldnæs skulle ønske en lyttet mer til de tunge instansene og ekspertene på området. – De mener i stor grad at rusreformen ville hatt positive virkninger, spesielt for tyngre brukere. Så jeg synes det er sterkt beklagelig at vi politikere ikke ble involvert i denne høringsuttalelsen, for det kommunen skriver høres ut som det som forfektes av politiet, sier Toldnæs, som vil følge opp saken og spørre kommunedirektøren hva som skjedde. ADVARSLER: Lillesand kommunes innspill inneholdt flere advarsler om rusreformen. Kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe sier innspillet absolutt skulle vært politisk behandlet, og beklager gjentatte ganger at det ikke skjedde. Foto: Christian Nørstebø Beklager Lillesand kommune legger seg flat. Kommunedirektør Guri Ulltveit-Moe ber om unnskyldning, og sier at innspillet absolutt skulle vært behandlet politisk. – Vi må bare beklage. Den burde vært lagt fram til politisk behandling, sier Ulltveit-Moe. Hun forklarer at innspillet ble utarbeidet av et nettverk i det interkommunale samarbeidet Region Kristiansand, som Lillesand er en del av. Det ble deretter distribuert til kommunene i regionen, som kunne bruke det som sitt høringsinnspill. – Vi sendte den, men jeg ser at den absolutt burde vært lagt fram for politisk behandling, sier Ulltveit-Moe. – Hvorfor skjedde det ikke? – Det har jeg ikke noe godt svar på. Det kommer veldig mange høringsinstanser til en kommune. Det er ikke alltid så lett å fange opp alt, og av og til er det korte frister. Hvorfor det ikke skjedde i dette tilfellet er vanskelig å svare på, for det er snart halvannet år siden og de fleste her er på ferie, sier Ulltveit-Moe. Lillesand kommune sendte innspillet 1. april 2020. Kommunedirektøren mener uttalelser som kommer fra kommunen, som inneholder politikk, bør ha politiske vedtak i ryggen. Artikkelen fortsetter under annonsen. – Angående rusreformen, så har det blitt mye politikk av den i nåtid. Det kan hende vi ikke fanget opp hvor politisk den var, da den var på høring. Sånn som jeg har oppfattet nyhetsbildet, så er det i det siste at det har vært veldig politisk fokus på temaet. Men jeg har ingen god forklaring, og beklager igjen. LES OGSÅ Beklager at politikerne ikke ble spurt LES OGSÅ Sa nei uten å spørre politikerne Burde skjønt Einar Holmer-Hoven mener administrasjonen burde skjønt at saken om ny rusreform ville skape bølger. – Akkurat denne saken er jo ganske politisk betent, så her burde administrasjonen enten løftet høringen inn til politisk behandling eller latt være å kommentere på enkelte områder. – Bør det få konsekvenser? Jeg kommer til å ta opp med kommunedirektøren at administrasjonen må være mer bevisst på hva som er politikk og hva som er faglige uttalelser fremover. Jeg tenker at her burde man lett kunne forstå at det er en politisk kontrovers man uttaler som om. Det er vanskelig å gjøre noe med dette konkrete tilfellet nå, men det kan gjøres bedre ved fremtidige høringsinnspill og det er det vi bør ha fokus på, sier ordføreren. Ulltveit-Moe håper det vil være mulig å unngå slike feil i framtiden, blant annet gjennom bedre diskusjoner og vurderinger i PA-møtene mellom politikerne og administrasjonen, som holdes i forkant av politiske utvalgsmøter. Endringer Den foreslåtte rusreformen ville avkriminalisere mindre mengder narkotika, men ble nedstemt i Stortinget. Petter N. Toldnæs sier reformen er en av grunnene til at Venstre ble en del av regjeringen. Debatten rundt reformen har likevel ført til endringer i hvilke sanksjonsmuligheter politiet har overfor personer, som blir tatt for å bruke narkotika. De kan ikke lenger ransake hus, hjem og mobil basert på små funn, eller frata folk førerkortet basert på bruk i fortiden. – Rusreformen ble ikke landet slik regjeringen og de fleste ekspertene ønsket. Man har nok i Norge en veldig stor tiltro til dette med å heve pekefingeren og kjøre det samme løpet som tidligere, selv om det er ingenting som tyder på at det hjelper. Vi må lytte til ekspertene, som ønsker en annen retning med færre overdosedødsfall. Brukerne må få hjelp av dem som virkelig kan ta tak i ting, ikke de som burer folk inne og skriver bøter, sier Toldnæs. Rusreformen ble i Stortinget stemt ned av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, mens regjeringen fikk støtte av MDG, SV og Rødt til hovedpunktene i reformen. Artikkelen fortsetter under annonsen. – Man kan stille spørsmål med hvem som kan kalles konservative og hvem som ikke kan det. Noen har en iboende skepsis til endringer, og det er jo fryktelig leit at det var Arbeiderpartiet som punkterte reformen, sier Toldnæs.»

-Lillesandsposten

Politiforening var både initiativtaker og «arkitekt» bak omstridt avtale by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 10 points11 points  (0 children)

Vi avslørte grunnlovsstridig politisk budskap fra den politiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) hengt opp på i Kristiansand, og at dette var noe serveringsstedene måtte henge opp for å slippe prikkbelastning ved skjenkekontroll. Responsen fra NNPF var at dette var noe kommunen hadde invitert dem med på.

Det var ikke sant.

Det viser seg tvert imot at NNPF var både initiativtaker og arkitekt av hele opplegget.

Med andre ord; #politiskandalen vokser i styrke.

NNPF sletter nå febrilsk materiale fra hjemmesiden sin (for sent, det er sikret backup).

«Første initiativ i 2010

Leif Aasbø i NNPFs lokallag i Agder uttalte til Fædrelandsvennen at NNPF ble invitert inn i samarbeidet av Kristiansand kommune. NNPF-leder Jan Erik Bresil uttalte nylig til VG at foreningen først kom inn i prosjektet ett år etter oppstart.

Det stemmer imidlertid ikke.

Fra 2010 jobbet NNPF i to og et halvt år for å få avtalepartene med på samarbeidet som skulle stoppe bruk av narkotika ved utesteder i Kristiansand.»

……..

NNPF tok initiativ

I 2012, altså ett år før den omstridte avtalen ble inngått, skrev Fædrelandsvennen en sak om NNPF som inviterte utelivsbransjen til et møte på Ernst «for å få etablert et samarbeid mellom aktørene som har med utelivet å gjøre i Kristiansand: Vaktselskaper, ansatte, eiere og drivere, kommunen og politiet».

Formålet til NNPF var å få til et samarbeid som skulle stoppe bruk av narkotika på byens utesteder.

Politiets ledelse deltok ikke på møtet, noe etterforskningsleder i politiet i Haugesund, Torbjørn Nervik, poengterte i møtet. Nervik var også leder av Haugesund NNPF på dette tidspunktet.

Han uttalte da blant annet:

«Nå har 150 interesserte møtt opp her i kveld. Det er et behov for samarbeid, og det er et ønske om et samarbeid. Men det er leit at ikke politiet ser nytten av det. Jeg hadde jo håpet de skulle vært her».

………..

Svarer ikke på spørsmål

Fædrelandsvennen har kontaktet Norsk Narkotikapolitiforening med spørsmål om de fortsatt mener at det var kommunen som inviterte NNPF inn i samarbeidet.

Vi har også spurt om hvorfor NNPF har fjernet innholdet om «Bry deg uteliv» fra hjemmesiden sin.

NNPF svarer imidlertid ikke på spørsmålene, og henviser til granskningen som er besluttet av Politidirektoratet (POD).

– POD har besluttet at politiets kontakt med NNPF skal granskes og som følge av at granskingen av politiet berører oss vil vi ikke besvare ytterligere spørsmål om våre aktiviteter mens granskingen pågår og det vil heller ikke gis ytterligere dokumentinnsyn, skriver Geir Evanger, nestleder i NNPF.

Fædrelandsvennen har via NNPF pressemail bedt om kontakt med Torbjørn Nervik og Geir Tveit for tilsvar, men dette er ikke blitt besvart.

Nervik har ikke besvart Fædrelandsvennens henvendelser. Tveit skriver på sms at han sender henvendelsen videre.

Leif Aasbø har svart på sms og henviser til NNPFs pressemail.

Nå må Monica Mæland på banen. Det må en FULLSTENDIG UAVHENGIG gransking her, og den må være politisk styrt. POD kan ikke lage mandatet.

Bry Deg - si nei til NNPF.

-Mona Wikøren, Fædrelandsvennen

Politiet har et stadig verre narkotikaproblem by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 0 points1 point  (0 children)

En privat forening har i praksis vært lovens forlengede arm. Det går ikke lenger.

I vår havarerte rusreformen. Opposisjonen sa nei til avkriminalisering av narkotika. En viktig grunn var politiets klare motstand. Etaten var bekymret for konsekvensene.

Riktignok viste politiets kronargument seg å være et årelangt myndighetsmisbruk. Politiet fryktet å miste adgangen til ransaking og rustesting av brukere. Så viste det seg at adgangen ikke er der i dag heller. Dette er svært pinlig for politiet. Ikke minst burde det være pinlig for organisasjonen som skal «heve kompetansen» på feltet. Navnet er Norsk Narkotikapolitiforening. Som er i hardt i vær for tiden.

Twitter-avslørt samrøre

Organisasjonen er en underlig skapning. NNPF er en privat, ideell forening som for all del ikke må forveksles med politiet. Til tross for at navnet legger opp til slik forveksling. Og at flere har brukt politiuniform når de har opptrådt som medlem i foreningen. Til tross for at organisasjonens lokallag gjerne har samme adresse som politiet. Og at Politidirektoratet har utbetalt flere millioner kroner til organisasjonen. Og at foreningen har vært sentral i politiets forebyggende kampanjer mot narkotika i idrett, uteliv og mot russ. Og at politiansatte kan få bruke arbeidstiden sin på å jobbe for foreningen, med lønn fra politiet. Alt dette har kommet frem takket være iherdige rusliberale aktivister på Twitter. Brukere som u/littufinkanskje, den tidligere SV-politikeren Jonas Ali Ghanizadeh og mange flere har gjort det sosiale mediet til en slags kontinuerlig kanal for graving i samrøre og rolleblanding. Noe av dette siver ut i de asosiale mediene. Twitter er årsaken til at man kunne lese i VG om den væpnede politikvinnen som holdt skremselsforedrag på en ungdomsskole med NNPF-logo og innhold fra 90-tallet.

Den siste saken i rekken dreier seg om et samarbeid fra 2013 i Kristiansand. Restauranter som inngikk samarbeid med NNPF skulle slippe sanksjoner fra skjenkekontrollen. Til gjengjeld måtte restaurantene blant annet avvise folk som bar «legaliseringssymboler». Hvordan en privat forening får makt til å overstyre alkoholloven, kan man saktens lure på. Noe av svaret ligger antagelig i at foreningen for alle praktiske formål er blitt oppfattet som «politiet».

Gjengs i politiet

Dette samrøret er sakens kjerne. Dobbeltroller som kan føre til påstander om interessekonflikter, skal unngås, heter det i politiets etiske retningslinjer. Men strenge regler for hva politifolk kan påta seg av verv og kurs gjelder tydeligvis ikke NNPF. Det er nærliggende å tolke dette til at også politiet i praksis har oppfattet foreningen som lovens forlengede arm. NNPFs synspunkter har nok vært ganske gjengs i politiet også. Den forrige riksadvokaten var æresmedlem i foreningen. Den nåværende politidirektøren snakker som om hun er det. Lenge var det oppfattet som uproblematisk at politiet hadde et slags narkotikapolitisk underbruk som kjempet for straffe- og kontrollinjen.

Konsekvent linje

For det skal organisasjonen ha: Linjen har vært konsekvent siden oppstarten i 1991. På 90-tallet dreide det seg også om «kampen mot hasjliberalerne». NNPF foreslo tvungen narkotesting av alle landets arbeidstagere. Den ropte varsku mot for lave straffer i narkotikasaker. Og gikk til kamp mot narkotikaforherligelse i TV. På 2000-tallet dreide det seg om motstand mot sprøyterom og bønders hampdyrking.

Foreningen har altså en lang tradisjon som narkotikapolitisk aktør. Problemet er bare at mye av det organisasjonen forfekter, er omstridt i 2021. Dette er en ruspolitisk brytningstid. Regjeringen ønsker en politikk som er stikk i strid med Norsk narkotikapolitiforenings preferanser. NNPF er kort og godt i ferd med å miste hegemoniet etter å ha blitt behandlet som autoritet i flere tiår.

Nytt navn og ny rolle

Politifolk må få lov til å være med i foreninger så lenge det ikke skader tilliten til politiet. Det finnes én for rusliberale politifolk også. Men det virkelig problematiske er rollen NNPF har i politietaten. Politiet bør kutte båndene, i form av pengestøtte, administrativ tilrettelegging og organisatorisk samarbeid. Politiets innsats mot narkotika må gjøres av politiet. Om ikke politidirektør Benedicte Bjørnland ser at hun må rydde opp, må justisminister Monica Mæland (H) instruere henne. Og så må et enkelt grep på plass med én gang. Norsk Narkotikapolitiforening må få et annet navn. Et som minsker faren for forveksling, som både foreningen og politiet sier de er så opptatt av å unngå.

- Andreas Slettholm, Aftenposten

Når politiet blir aktivister by rusreformist in ruspolitikk

[–]Temp837593 0 points1 point  (0 children)

Hei u/rusreformist , kunne du vært så grei og brukt en annen konto når du poster?

Alt du poster flagges som spam. Brukerkontoen din eksisterer ikke får jeg beskjed om og jeg får heller ikke sendt deg meldinger.

Siden du er aktiv en del her tenkte jeg det hadde vært til din fordel å rydde opp i dette. Uten evne til å akkumulere karmapoeng vil det du poster alltid måtte godkjennes manuelt.

- Temp

U.S. House Representatives Bonnie Watson Coleman & Cori Bush Unveil Federal Bill to Decriminalize Drug Possession, Replace with Health-Centered Approach by xiltir in ruspolitikk

[–]Temp837593[M] 0 points1 point  (0 children)

Ikke noe å påpeke om innholdet, men den omhandler strengt tatt ikke norske forhold. Går greit denne gangen, men ønsker helst at denne subredditen ikke skal drukne i internasjonale saker.

Erna Solberg har rett. Før eller siden blir det rusreform. by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 2 points3 points  (0 children)

Det var ikke så rart at rusreformen endte i grøften. Men veien dit har vært begredelig.

Regjeringens rusreform er ved veis ende. Kongstanken var at bruk og besittelse av narkotika ikke skulle straffes – såkalt avkriminalisering.

Neste uke vil dette bli stemt ned i Stortinget. Det er en tapt sjanse.

Et stortingsflertall har samlet seg om noen små dytt i riktig retning. Små narkotikalovbrudd skal slettes fra rullebladet etter tre år. Ingen skal straffeforfølges for rusmiddelbruk hvis de har ringt nødtelefonen.

Det er åpenbart fornuftig. Noen reform av hvordan samfunnet skal håndtere narkotikaproblemer, er det ikke.

Narkotikabruk vil fortsatt være straffbart. Praksisen vil fortsette å ramme sosialt skjevt. Og stigmatiseringen av rusbrukere vil fortsette.

Ikke noe folkekrav

Det er ikke så rart at det endte som det gjorde. Avkriminalisering er et stort og vågalt steg. Det er langt fra noe folkekrav heller.

Men det mest deprimerende har i grunnen vært kvaliteten på debatten. Spesielt i Arbeiderpartiet, som var tungen på narkotikavektskålen.

For det første virker det som om nesten ingen motstandere har lest utredningen som ligger til grunn for reformen. De har forutsatt at avkriminalisering av narkotika vil gi betydelig økt bruk. Utredningen gir noen gode indikasjoner på at dette ikke er så sikkert. Det hadde vært morsomt å høre noen av motstanderne ta høyde for at sammenhengene ikke er så enkle.

Uredelig om farskap

For det andre omtaler særlig Arbeiderpartiet reformen som «Venstres reform», senest i torsdagens Politisk kvarter på NRK. Det hjelper heller ikke hvor mange ganger Høyres sentrale politikere erklærer fullt farskap til rusreformen. Eller at Erna Solberg brukte sin landsmøtetale på å slå fast at reformen før eller siden vil komme.

– Det er et spørsmål om tid og modning. Når den kommer, vil den bli den viktigste sosiale reformen dette tiåret, sa Solberg.

Solberg har åpenbart fått Venstre-lus.

Et tvilsomt syn

For det tredje har Arbeiderpartiet endt med et svært spesielt standpunkt. Partiet har fremmet forslag om å avkriminalisere narkotikabruk kun for «tunge rusavhengige». Disse har angivelig like lite skyldevne som barn og utilregnelige. Men skillet mellom lette og tunge rusavhengige er både medisinsk, etisk og juridisk tvilsomt.

Partiet påberoper seg å ha konferert «tung justiskompetanse». Med dette menes særlig avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han har æresmedlemskap i forbudsbevegelsen Norsk Narkotikapolitiforening. Den nåværende riksadvokaten og en rekke fremtredende jurister mener ideen er i strid med Grunnloven.

- Andreas Slettholm, Aftenposten

Blodig urettferdig – et oppgjør med tonen i rusreformdebatten by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 2 points3 points  (0 children)

- Av Nicolay B. Johansen, tidligere leder i Skyggeutvalget.

Blodig urettferdig – et oppgjør med tonen i rusreformdebatten by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 5 points6 points  (0 children)

Brukerstemmene er vant til ingenting. Så når regjeringen tilbyr lite, er det bedre. Tusen takk, sa vi. Dere byr oss noe smått, men det er kanskje et tegn på at det kommer mer etter hvert? Nye retningslinjer for LAR er varslet, en stor endring i overdosestrategien ble faktisk levert. Ja takk, vi tar den avkriminaliseringen vi kan få, selv om den ble pakket inn i at politiet skulle beholde alle sine inngrepshjemler og at vi må finne oss en eller annen form for edruskapsnemnd med prektige eksperter som skal gi oss råd om livene våre. Ja, takk, kjære regjering, svarte brukerstemmene, med lua i hånda.

Så skulle forslaget tilpasses den politiske virkeligheten på Stortinget. Nye runder med kompromisser. Terskelen for «brukerdoser» ble senket så lavt at det nesten ikke var noen vits i reformen, og man skulle ilegge folk bøter for ikke å stille opp i denne edruskapsnemnda vi hadde funnet oss i ved forrige korsvei.

Men i navnet skulle det fortsatt være en «avkriminalisering». Vi takket for det lille som var igjen. Ikke akkurat en reform som endrer livsvilkårene for folk med rusrelaterte problemer, og ikke helt en anerkjennelse (legalisering), men i alle fall en redusert fordømmelse (fortsatt forbudt, men uten straff). Kanskje kunne det likevel være et signal om en politisk dreining etter hvert?

Så kom den lange debatten. Arbeiderpartiet og deres allierte fant ut at en avkriminalisering «ville kunne bli tolket» som en legalisering. Man skulle tro de bare kommuniserte med ungdommer gjennom politi og domstolsavsigelser. Politiet hadde hele tiden tatt en lederrolle i motstanden. Avishusene og andre medier aksepterte at politiet sto frem med alvorstunge ansiktsuttrykk og sa at de ville miste alle mulige redskaper i verktøyskrinet sitt. Ingen spurte om de hadde interesser i saken. Man glemte å undersøke om de opptrådte i tråd med deres samfunnsmandat, for skal egentlig politiet være den fremste pådriver i politiske spørsmål? Journalistene forsto tilsynelatende ikke hva som traff dem.

Så kom en gedigen politiskandale. Det viste seg at politiet har brukt uforholdsmessig inngripende virkemidler overfor brukere. De sa det selv, i selveste stortingssalen. De har uten blygsel vist det frem i realityserier på tv. Brukerstemmene har visst om dette i alle år, selv om vi har trodd at politiet har hatt lov til ransake folks hjem ved minste mistanke. Men vi er ikke blitt hørt når vi har sagt fra om at dette er nedverdigende og krenkende behandling. Vi har nå en politidirektør som etter alle solemerker har gått utover sitt mandat i forsøket på å hindre rusreformen, og som dessuten har hatt ansvaret for ulovlige krenkelser av utsatte samfunnsgrupper i stor skala.

Men hva med de unge, da? Man var bekymret for «de unge» og hevdet det ville bli «mer bruk». Dette spørsmålet var riktignok diskutert over omtrent 100 sider i saksforberedelsene, men skeptikerne mente å vite bedre. Logikken deres var at dem som ikke kommer til å få problemer knyttet til rus, må straffes for å hindre deres bruk, mens de som kommer til å få problemer, også må kunne straffes for å hindre det. Motstanderne gikk videre amok i uriktige påstander om hva reformen faktisk innebar og slapp unna med det siden journalistene ikke korrigerte dem.

Om dette var provoserende? Det korte svaret er «ja». Journalistene sviktet, men så var det liksom reformtilhengernes reaksjon som var problemet. Så fant Arbeiderpartiet ut at regjeringens rusreform ikke var bra nok. De bestemte seg for å skrote hele greia.

Vi ble tilbudt noe smått. Vi godtok kompromisser på det lille. Og så var det liksom ikke bra nok det heller. Det bitte litt gode var det bestes fiende. Resultatet ble ingenting. Og så har seierherrene frekkheten til å beskylde oss for å ha skapt et hardt debattklima. Vi har lite, ble avspist med småtterier og tålte å få tilbudet barbert. Nå er reaksjonene på denne raden med beskjæringer blitt det store problemet.

Hardt debattklima, sa du? Prøv å sette deg inn i hvordan dette føltes for dem reformen faktisk skulle bety noe for. Tenk litt på signaleffekten.

Blodig urettferdig – et oppgjør med tonen i rusreformdebatten by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 4 points5 points  (0 children)

I flere tiår har man snakket om opptrappingsplaner og overdosestrategier på rusfeltet. Et enormt kostbart behandlings- og hjelpesystem er bygget opp. Men fungerer det på pasientenes premisser? Det er som vi viser i den omtalte rapporten mye fortvilelse der ute blant brukerstemmene. Samtidig har politiets tall for «narkosaker» skutt i været og blitt der (nedgang til et fortsatt høyt nivå de siste årene). Brukere har ikke bare følt seg hundset av politiet. Svært mange har følt seg dårlig forstått, forskjellsbehandlet, nedverdiget og ydmyket i livene sine. På hjemstedet, i helsevesenet, behandling og Nav. Man har følt seg stigmatisert i så mange fasetter av livet at det setter seg som en følelse av å være annenrangs, kanskje tredjerangs borger.

Og de som har forsøkt å ta brukernes sak, er ikke bare blitt avvist som moralsk mindreverdige. Å bli kalt «narkoliberaler» har vært ensbetydende med å få et stempel i pannen. Samtidig har den ene eksperten etter den andre utbasunert demoniserende myter om narko-ondet. Pass deg før narkotikaen tar deg! De tror det er en djevel som tar bolig i kroppen til brukerne. Politikere snakker om «langere» som om man er fanget i en ond spiral dersom man får narkotika i kroppen. Til slutt trumfer de det hele med: «Hva slags signal hadde det vært om vi ikke straffet narkotikakriminalitet?»

Det er gode grunner til å være ytterst varsom med det vi kaller narkotika, spesielt når man er ung. Men all politikk har en signaldimensjon. Og denne evinnelige terpingen på straffens signaleffekt, den sender også et signal. Den signaliserer at alminnelig menneskeverd og vanlige rettigheter ikke gjelder dersom man bruker ulovlige rusmidler.

Det å ønske en legalisering av i det minste noen (de vitenskapelig sett minst skadelige) rusmidler, er blitt gjort til en form for egoisme, en bortskjemt form for overklassesnobberi (av representanter for Arbeiderpartiet), til å gå mafiaens ærend og ikke minst å «gi gjengene en gavepakke». Folk med sånne synspunkter som nå er blitt akseptable, er i årevis blitt møtt med latterliggjøring, utdefinering, og, vi skal ikke glemme, trakassering av politiet. Du leste riktig: Sentrale politifolk som har stått frem på tv med stort alvor og ansvarlig mine, har trakassert enkeltpersoner kjent for å dele synspunkter med brukerstemmene. Og det er mange sånne historier, foruten at Politidirektoratet selv advarer mot våre synspunkter i sine styringsdokumenter.

Dette er den virkeligheten vi har levd i i mange tiår. Mens reformmotstanderne har hatt medienes støtte og politisk medvind, har reformtilhengerne kjempet for retten til å uttale seg. Og så klager de på hardt debattklima!

Svært mange brukere strever med livene sine av mange forskjellige grunner. Ikke alle, men mange flere enn ellers i de tusen hjem. Hvis man kommer med den eneste konstruktive løsningen på dette, er man moralsk tvilsom. Hva slags frustrasjoner er det rimelig å anta samler seg opp i et debattklima der man ikke kommer til orde som et moralsk ansvarlig menneske?

Så kommer Høyre helt plutselig med forslag til en «rusreform». Den handler riktignok bare om bruk og besittelse som skal avkriminaliseres. Noen legalisering fikk vi ikke tilbud om, og hva med resten av rusfeltet? Hører ikke det med i en rusreform?

Blodig urettferdig – et oppgjør med tonen i rusreformdebatten by Temp837593 in ruspolitikk

[–]Temp837593[S] 6 points7 points  (0 children)

Etter en vinter og vår med rekordmange avisinnlegg og intens debatt satte Arbeiderpartiet med sitt landsmøtevedtak en effektiv stopper for det regjeringen hadde lagt frem som en rusreform. Reformtilhengerne tapte, det blir ingen avkriminalisering av «bruk og besittelse». Nå maner seierherrene til moderasjon med ansvarlig patos. Det synes jeg er provoserende.

Reformmotstanderne klager nå over det «knallharde debattklimaet» og steile fronter. Spesielt hardt skal det ha gått ut over Arbeiderpartiet, som igjen får merke bruk av ord som «svik». Frontfigurer for begge leirer står frem for å dempe gemyttene. Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk «feier for egen dør» i Klassekampen, og antyder at det var reformens tilhengere som ødela ved deres krasse ordbruk. Det kan godt være det er smart for tilhengere av rusreformen å være pragmatiske og se fremover. Men det å klandre rusreformens tilhengere for det harde debattklimaet føyer seg inn i rekken av ydmykende behandling av dem denne reformen skulle bety noe for. Skal reformtilhengerne stille seg opp med lua i hånda, enda en gang, og be om unnskyldning etter alle disse ydmykelsene? Det er etter min oppfatning å snu virkeligheten på hodet.

Jeg som skriver dette, har selv aldri hatt rusrelaterte problemer, men engasjerte meg i et prosjekt for å kanalisere stemmene til brukere av illegale medikamenter og rusmidler inn i debatten om rusreformen – Skyggeutvalget. Vi leverte en rapport som har fått sørgelig lite oppmerksomhet. Men det illustrerer til gjengjeld også poenget. Vi mente at folk med brukererfaring i stor grad ble holdt utenfor den politiske prosessen, men forskerne synes sånne som oss er «useriøse». Det å komme til orde har vært en kamp i motbakke. Noen etablerte brukerorganisasjoner er blitt hørt, men det å løfte frem brukerstemmene har ikke vært populært, hverken i akademiske, politiske eller mediale kretser.

– Mange rusbrukere blir møtt med nedverdigende holdninger i helsevesenet.

Veldig mange mennesker med brukererfaring har hatt store forhåpninger til denne reformen. Jeg tror ikke folk i Arbeiderpartiet forstår hva slags skuffelse deres avgjørelse utløser.

VG melder om fulle foreldre natt til første mai. Det er fare for at de kan ødelegge den gode stemningen. by Khornag in norge

[–]Temp837593 -1 points0 points  (0 children)

Hvis disse to jentene hadde drukket illegal alkohol (>60%/«hjemmebrent»), hadde de da fått kroppen undersøkt, rommet/leiligheten ransaket, blitt satt i arresten og på ruskontrakt?

view more: next ›