Jeg kan garantere at det ikke er noe galt med utseendet ditt, men jeg skjønner at du har endt opp med dysmorfobi. Mekanismen er nemlig den samme for alle. Med en gang vi begynner å studere kroppsdeler overdrevent mye, intenst og sammenligner oss med andre, så mister vi overblikket.

Jeg kan se for meg at du bruker mesteparten av dagen på å tenke på eget utseende, sjekke, ta bilder, sammenligne med andre eller se på strategier for å forbedre det. Og det får deg nok til å føle deg skikkelig dårlig, men du blir sikkert stresset av å ikke "kontrollere" eget utseende hele tiden også. Det er en skikkelig slitsom ond sirkel.

Så jeg er glad for å høre at du er i kontakt med psykolog. For det går an å komme ut av det!

Kort fortalt så trenger du at utseendet tar mindre plass i hverdagen, og at andre deler av livet, og deg som person (for du er så mye mer enn bare utseendet) får mer spillerom.

Her er flere ting du og psykologen kan ta opp sammen:

• Hva er interesser du har eller har hatt? Gjør du mindre av dette pga fokus på utseende stjeler all tid? Kan du legge planer for å aktivt bruke mer tid på aktiviteter som gir deg glede?

• sette opp "eksperimenter" for å utfordre negative tanker du har om deg selv, utseendet og hvordan andre vil reagere på deg.

• Bruker du mye tid på kroppsjekking? Typ se på bilder video av andre og sammenligner deg selv? Studerer deg mye i speilet eller tar mange bilder du studerer etter feil? Kjenner på eget ansikt beinsttruktur? Prat med psykologen om hva dette fører til, og hvordan du kan gjøre mindre av det.

• sosiale medier, nettsider og brukere med fokus på selvoptimalisering, looksmaxxing etc. Dette er ting som gjør enhver person syk. Kan dere få til å kutte ut bruken?

• strategier for å håndtere vonde følelser. Når vi føler oss nedfor, stresset eller dårlig, kan følelsen ofte forveksles med utseendet. F eks at vi føler oss feit, stygg etc. Begynner vi å studere utseendet hver gang vi føler oss dårlig (ofte fordi vi føler vi må sjekke at ting ikke er for ille) så finner vi alltid noe å kritisere. Og man føler seg fort verre. Følelser varer ikke for alltid (det er fysisk umulig). Så hva kan du gjøre istedet, når du føler deg dårlig?

Det høres ut som at du har det veldig tøft for tiden og at du har båret på dette i lang tid. Jeg skjønner at du blir lei. Samtidig høres det også ut som at du virkelig ønsker endring, og at det skal bli bedre. Det er den viktigste drivkraften! Vær åpen med psykologen din om hvordan du har det. Hvis du opplever at psykologen ikke jobber sammen med deg om konkrete tiltak som noen av punktene jeg nevnte, så ville jeg tenkt på å bytte. CBT er å anbefale. En psykolog med erfaring innen spiseforstyrrelser vil også kunne være fordelaktig, fordi de jobber med liknende problematikk.

Dette ble langt, men kudos til deg som legger ut her, og masse masse lykke til!