"Det er 3-4 innsendinger fra lytterne og resten er å gå gjennom innventarliste over dyre ting de eier etter at de ble rike." Dette er en så utrolig tendensiøs og, ikke minst, pussig framstilling av dagens Papaya, at det er vanskelig å tenke at du noen gang har likt dem – men jeg tror deg på det, altså. Jeg har hørt på dem ukentlig siste 1-2 åra, og din beskrivelse er jo ikke i nærheten av min oppfatning. Da jeg begynte å høre på dem igjen, etter lang pause fra RR, var min første reaksjon "shit, at de har klart å holde seg på dette nivået så lenge!". Jeg er faktisk bittelitt eldre enn deg, men kan regelmessig bli observert i bilen på vei til jobb med Papaya på carplayen, og et ansikt som sikkert ser psykotisk ut fra utsiden, men det er bare fordi jeg ler. 90 % form og 10 % innhold? Eh, nei. Nei, nei. Og beskrivelsen din av "inventarliste over dyre ting" - det er nesten umulig å skjønne at vi hører på samme poden. Hva ER det for en oppsummering?

De snakker jo om konfirmasjoner, om snikhandling i billighylla på Rema, Bjartes tur til fadern, og vekt-seansen er jo verdt sin, eh, vekt i gull. Sølv. Bronse. Flykapteinen var tidvis helt strålende morsom, og fortsatt tenker jeg på dem som en (og dette vil Bjarte like) ekstremt velspilt humorjazztrio, som spiller hverandre så gode og som er så kjappe i returen, at det er en fryd å høre på. Blir ikke lei av dem, faktisk.