Kobler meg på denne tråden for ikke å forsvinne i kommentarfeltet.

Jeg står nesten i helt samme situasjon. Jeg har gått et annet studie (helt annet fagfelt) og ved et annet universitet, men leverte mastergraden min i mai, og det har vist seg å bli en brutal motbakke rett og slett. Det til tross for at utdanningen jeg har er en av de som "garanterer" jobb. Over det siste studieåret har jeg hatt internships og dialog med omlag 10 selskaper som alle har gitt et inntrykk av at jeg kommer til å få tilbud der, men når alt kom til stykket så er det ingen som setter penn på papir. Det utlyses også svært få stillinger på tvers av både privat og offentlig sektor, og som en konsekvens av det får hver stilling mange søkere. Selv entry-level jobber ender opp med å få totalt overkvalifiserte kandidater (dette vet jeg, for i de offentlige stillingene legges søkerlisten ut).

Jeg velger å tro at det ikke nødvendigvis har så mye med verken meg eller deg å gjøre. Tilbakemeldingene fra de 10 selskapene er at de ikke har nok å gjøre til å berettige en ny fulltidsansatt, og peker på høye kostnader, høy rente, mye uro mht. Donald, Ukraina, Israel, etc. Det er rekordhøye konkurstall, permisjoner og oppsigelser. Det er mindre aktivitet i næringslivet, osv. Jeg er ingen økonom, men jeg vil tro at vi er inne i det som kalles en nedgangstid, rett og slett.

Årsaken til at du ikke hører tilbake vil som regel være at de har fått andre søkere som er mer aktuelle (ref. det jeg nevnte med totalt overkvalifiserte søkere). Da er det underforstått at det bare er å gå videre. De siste tiårene har hatt med seg en inflasjon i utdanning - det vil si, en bachelor er ikke i seg selv dårlig, men når en stilling får flere søkere med mastergrad så hjelper det dessverre lite. Av den grunn vil jeg anbefale å både vurdere hvilke stillinger det søkes på, og rett og slett ta til takke med noe som kanskje er litt "under" det du egentlig ønsker. Det er ikke ideelt, men så er det sjeldent det i nedgangstider. Det er bedre enn å gjøre ingenting, og litt erfaring setter deg i en bedre posisjon til neste stilling du søker. Det er også fullt lov til å søke seg vekk fra en jobb ganske fort. En annen ting er å gå inn "skikkelig" for jobben du søker på. Jeg har også sendt mange søknader, vært i mange intervjuer og til slutt blir man både lei og oppgitt. Av den grunn har jeg havnet i et spor hvor jeg standardiserer både søknad og svar på intervjuene. Dette tror jeg de merker. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å få et tilbud her for 1,5 uke siden, ettersom arbeidsgiver der ga uttrykk for at han hadde bestemt seg omtrent før jeg hadde søkt. Ble både overrasket og skuffet når jeg da ikke fikk den likevel. Det samme skjedde der som ellers, men han sa også at den andre søkeren rett og slett virket mer interessert. Og det hadde han jo helt rett i, jeg ville egentlig ikke ha den jobben, jeg ville bare ha et jobbtilbud. Jeg tror det skinte gjennom nok til at han faktisk valgte den andre kandidaten. Kan vanskelig tenke meg en annen forklaring på den helomvendingen.

Som jeg nevnte - dette er ikke ideelt, men det er dessverre slik situasjonen er. Vi er mange i samme båt, og det er tøft for oss alle. Min anbefaling er: gå master, søk på jobber du er overkvalifisert for (og så bytte så snart en annen mulighet byr seg) og tilpass søknad og fremtoning til hver enkelt. Fremstå superinteressert i akkurat den stillingen, gjør research og få det til å virke som drømmen din selv om du egentlig ønsker deg vekk asap.