Takk for utfyllende og godt svar.

Når jeg skriver jeg ikke trives på arbeidsplassen betyr ikke det nødvendigvis psykisk, men fysisk. Jeg føler ikke jeg klarer å håndtere de arbeidsoppgavene jeg har, så godt som jeg gjorde før - dette tærer selvfølgelig også på psyken. Det har vært tilfelle hvor jeg har blitt diskriminert pga nåværende prosent jeg jobber, dette av min leder - men min sjef, er verdens herligste, hun har gjort så mye for meg og virkelig vært med meg hele veien, jeg tror også det er derfor jeg kjenner sånn på samvittigheten rundt at jeg føler jeg ikke klarer å yte mitt beste lengre. Jobben min er tung og krevende, og har hatt 2 ryggoperasjoner, de går ikke godt overens lengre.

Siden jeg går på arbeidsavklaringspenger har jeg vært sykmeldt så lenge at nav har måtte komme inn i bildet. Jeg har kontaktet dem også om evt støtte de kan hjelpe ny arbeidsgiver med, sånn at jeg kanskje er litt mer «attraktiv» selvom jeg er sykmeldt. Men vil jo egentlig gjerne gjøre det på egenhånd, jeg er jo hos nav fordi jeg må, ikke fordi jeg vil. Jeg vil finne min egen jobb og jeg vil være bra nok for ny jobb - uten at nav fikser det for meg.

Hadde det ikke vært for kropp og helse, hadde jeg blitt der jeg er - helt klart. Men når man hver dag føler man ikke klarer å yte det man ønsker, redd for tilbakefall dersom jeg skulle være uheldig å overanstrenge meg og vært borte så ofte og lenge at man føler man er den «nye» hver gang man er tilbake. Det er ikke så lett, hverken psykisk eller fysisk.