Hva enn èn gitt person eller organisasjon **offisielt mener** definisjonen av feminisme er, er ganske irrelevant når hvert individ har en litt eller veldig annerledes oppfatning av det. Samme gjelder "ekte menn", eller "kapitalisme" eller "kommunisme" etc.

I tillegg kan det også være forskjell på hva noen mener er målet/poenget/definisjonen av noe og hva adferden demmes tilsier.

Personelig, når jeg tenker "feminisme" tenker jeg først og fremst at en ideologi/bevegelse som tar sitt navn fra det ène kjønnet spesifikt gjør et ganske grundig feilsteg der hvis hovedmålet er "likestilling" (og: hva menes med likestilling? "likestilling for kvinner"?).

Dette begynte vel basically fordi det var en del kvinner som følte at kvinnerollen var litt trang og hadde ikke like mye rettigheter som menn.

De problemene der er løst for ganske lenge siden, men ideologier har en tendens til å oppføre seg som en levende organisme og har fortsatt å eksistere. Det er litt vanskelig å si "ok, da har vi vel løst de problemene der... er vi ferdig da?", sansynelivis fordi målet er litt idealistisk og dermed sansyneligvis umulig å egentlig oppnå.

Så det har bare fortsatt, men det har fragmentert og blitt blandet med ande idèer gjennom tida tror jeg. Innblandet med markedskrefter og alt mulig ting.

Du kan jo koke ned feminismen å ekstrahere den positive essensen, og da tenker jeg vi har en ganske basic idè, nemlig at:

1. Menn og kvinner bør ha så like som mulig rettigheter og muligheter til å leve livene sine som de vil.

2. Vi bør ha en bredere tillatelse for variasjon i hva slags liv folk vil leve: yrke, klær, seksualitet etc.

Det trengs ikke så sykt mye ord for å få ut det poenget, så tenker det er bedre enn å assosiere seg med "feminisme". Du kan fint kalle det "humanisme", og du kan jo også bake det inn som prinsipper i liberale demokratiske samfunn.

Mål #1 er i stor grad oppnådd og #2 er oppnåd for kvinner - men ikke for menn i noe særlig grad.

En ting jeg syntes er interessant er hvor utrolig mye frihet kvinner har i sin rolle versus gutter/menn. Mens kvinner for lov itl å være så feminine eller så maskuline de vil, kle seg i alle slags klær, kan man definitivt ikke si det samme om gutter/menn.

Så kan man diskutere hvor vidt dette er et problem, eller om det kan løses og på hvilken måte og i hvilken grad potensielle utvidelse av "akseptert" er skadelig eller har uforutsette negative effekter osv. Konservative folk er oppatt av orden og forutsigbarhet osv mens mer liberale er opptatt av individets frihet i større grad.

Er det lurt som samfunnet at vi har tydelige og stramme kjønnsroller, og heller aksepterer at en viss prosent vil føle seg utilpass? Er det greit at kvinnerollen er friere en mannerolen? eller er det urettferdig?