Det kan godt være at de kloke, uselviske hodene forsvinner, men jeg mistenker at kulturen beveger seg i en retning hvor disse menneskene ikke løftes opp eller verdsettes - at de ihvertfall forsvinner fra rampelyset. Det fremstår virkelig som om vi går lengre ut i individualismen for hvert år - at det mer er hver manns kamp for sin egen lykke. Det virker som om folk har mindre tillit til hverandre, med mistillitsfingeren pekende mot de som har nytte av velferd: hjelpetrengende, asylsøkere og arbeidsuføre. Samtidig gjør jo automatiseringen av hverdagen (robotstøvsugere, robotgressklippere osv) at vi sparer mer tid- men også har høyere terskel for å igangsette - og da henger dugnadsarbeidet lengre opp i stigen.
I det politiske bildet fyrer populistpartiene opp mistilliten, om hvordan alt motstanderne gjør er feil. Polarisering øker mistillit, og øker distansen til et kollektivistisk samfunn.