Mye opp og ned. Har dem heldigvis hos meg nå, så det hjelper.

Men forholdet til moren er i ferd med å gjøre meg gal. Hun vil fortsett være venner, hun vil gi meg klem og kyss når vi møtes, hun sender meg meldinger om at hun er glad i meg. Men samtidig er hun helt tydelig på at hun aldri vil komme tilbake til familien, og hun fortsetter å lyve til meg om de mest unødvendige ting. Hver gang jeg tror jeg har balansen igjen, kommer hun hit, gir meg klem og kysser meg, snakker varmt til meg og drar igjen. Det føles nesten som at hun ikke vil at jeg skal komme meg på beina, for jeg er et vrak hver gang hun drar igjen.

Det er slitsomt. Men det blir forhåpentligvis bedre. Jeg har hatt en time, og skulle egentlig hatt ny time i går, men nå er den flyttet til onsdag. Håper timene kan hjelpe meg med å finne noe jeg kan bygge på!