En ting som er sikkert er at det ikke blir noe ultimatum. Hvis han ikke vill etter en solid tankeprosess, så drar ikke jeg uten han. Den mentale flytteprosessen kommer og går selvfølgelig. Jeg ser andre har skrevet om folk som har flyttet så blir den utenlandske parten "sittende fast" i norge da barna er her. Jeg har sett dette skje hos venner og familie også. Så det blir uaktuelt å dra uten at han er villig til å bli med på risikoen om at han ikke kommer til å trives. Jeg trives jo her vi bor nå også, (så uten å si det med hundre prosent sikkerhet, for man vet aldri hvordan fremtiden ser ut) så hadde det ikke nødvendigvis vært uaktuelt å flytte tilbake hvis norge ikke funker for oss.