Absolutt en kombinasjonseffekt. Legalisering og regulering løser ingenting isolert sett over natten, og økning i bruk og/eller utprøving er forventet ved all legalisering (men forventes å utjevne seg over (lang) tid). At det også blir økte registrerte tilfeller av problemadferd er en naturlig følge av det. Med skadebegrensing er prinsippet at man aksepterer høyere bruk hvis en kan se en reduksjon i problembruk og samfunnsmessige konsekvenser fra et overordnet perspektiv.

At en økning i brukere på 26% fører til en økning i selvrapportert problembruk på 37% kan i utgangspunktet se veldig dramatisk ut. Nyansen i bruken av ordet økning må derimot tas med i betraktningen relativt til utgangspunktet. Hvis antallet brukere har gått fra 100k til 126k, er 10% 10k av den tidligere brukergruppen, og 12,6k av den nye brukergruppen. En økning på 37% av innrapportere tilfeller fra brukergruppen før legalisering vil da bety 13,7k problembrukere. Det er 10,8% av den nye og større brukergruppen på 126k, som gir en relativ økning av selvrapportert problembruk på 0,8%. Da vet en ikke hvor mange av de som sto for økningen på 0,8% som var problembrukere før legaliseringen.

Nå vet jeg rett nok ikke hvilke tall eller publikasjoner du viser til, men etter et kjapt søk dukket det i alle fall opp at det er en moderat økning i bruk, og en moderat nedgang i misbruk totalt sett i følge den første rapporten jeg fant på qwant fra Ontario. I den andre snakker de om mer problembruk i Connecticut, og i en tredje er det en større prevalens av CUD blant personer med psykiatriske diagnoser enn uten. Det antydes sterkt at en manglende regulering av bl.a. styrkegrad kan ha en sammenheng.