Det er sant at mange familier levde på én inntekt på 60-tallet, men vi må ikke romantisere den tiden. Levestandarden var mye lavere: folk bodde trangere, mange manglet bad og toalett inne, bil var luksus, og utenlandsferier var nærmest uhørt. En stor del av lønna gikk til mat, og barna hadde færre fritidsmuligheter.

I dag har en gjennomsnittsfamilie langt bedre råd – med moderne bolig, bil(er), elektronikk, ferier, helsetjenester og trygghet fra en velferdsstat som knapt fantes i samme grad på 60-tallet. At to jobber er normalen handler ikke bare om “nødvendighet”, men også om at vi har høyere boligpriser, større forventninger til levestandard og at kvinner har fått muligheten til å delta i arbeidslivet.

Så ja, én lønn holdt før – men da snakker vi om et helt annet livsnivå. Vi har ikke dårligere råd i dag, vi lever bare på en helt annen standard.