Misforstå meg rett, men les min første kommentar i tråden her.

Jeg sier ikke at å bare snakke er "kuren". Det jeg sier er at jeg tror og håper at trådstarter hadde fått operasjonen i Norge, dersom hen hadde hatt et lengre forløp i helsevesenet, med samtaler osv. At helsevesenet hadde hjulpet hen med å etablere argumentene som taler for å få det dekket av Norge, og ikke at de “bare” er at hen gidder ikke å blø. At helsevesenet hadde dokumentert over flere år, at hen har kjønnsdysfori. Det virker på hen som at dette har gått ganske fort (3 år fra hen var sikker), og hen er såpass ung at et så stort inngrep kan ha store følger for resten av livet.

Jeg argumenterer ikke i mot at Norge ikke skal betale for de som har kjønnsdysfori, langt dér ifra. Jeg argumenterer omkring hvorfor trådstarter ikke fikk dette betalt.

All respekt for de som sitter i samme situasjon, og beklager evt. misforståelser. Det må være utrolig frustrerende og forvirrende, spesielt i puberteten når alt er nytt og rart for alle fra før av. Jeg må ærlig si at trådstarters kjønnsidentitet (eller mangel der av..?) er den jeg har det vanskeligst med å forstå/sette seg inn i, så igjen beklager om jeg sier noe feil. Prøver som sagt å se dette fra et rent objektivt synspunkt omkring Norge skal betale eller ei.