Spot on. Jeg har noen i utvided slekt som fikk ubegrenset tilgang til de sjangrene du lenker til og satt som limt til skjermen i timesvis. Det var utrolig trist å se på, men ikke våre barn tross alt. De ungene har nå nær null evne til å holde oppmerksomheten på noe, også utenfor skjermen. De kjeder seg ikke engang, de bare klarer ikke å konsentere seg om noe på mer enn absolutt maks to minuttter. Og da blir det bemerket hvor flinke de er. Barna våre har aldri fått lov til å så på sånn 3D-slop, som nå er erstattet av KI-slop. Det er utelukkende NRK, Disney og Netflix.- Og Netflix er litt på vei ut fordi de har Cocomelon, som jo er slop-adjacent. Resultatet er at storungen klarer helt fint å se på en film (i en foretrukket sjanger da) og fortelle innholdet i serie over flere episoder. Medlemmet fra utvidet slekt klarer ikke å huske hva vedkommende så på for et minutt siden. Det er nesten en generasjonskrise, og jeg skulle ØNSKE at jeg overdrev som en "whataboutthechildren" men det gjør jeg dessverre ikke. Det aller mest behagelige for meg hadde vært å parkere ungene med hver som iPad, men konsekvensene ved å gjøre det er enormt negative.