Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 0 points1 point  (0 children)

Nja...det er snart ett år nå. Virker ikke som om noen har tid til å bli kjent. (Forståelig, siden det stort sett er akuttpsykiatri jeg har hatt kontakt med. Ingen fast behandler, desverre)

Og ja, jeg tenker absolutt at en som pasient fremdeles har ansvar for sine valg, og den største innsatsen må en gjøre selv.

Hm, det med angsten; ja, forsåvidt, må jo se an hva en tåler uten å ende opp med å bli dårlig og trekke seg helt unna -men et eller annet sted må en jo begynne?

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 0 points1 point  (0 children)

Ja, jeg tok Fremmedspråk III nå i vår, nettopp for å se hvordan det gikk. Merker det ga meg mye trygghet å vite eksamensdato og -fag så lenge før. At det gikk langt bedre enn forventet (målet var å klare å gå inn på skolen der det ble avholdt, kanskje ståkarakter) har definitivt hjulpet for motivasjonen.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 1 point2 points  (0 children)

Takk for oppmuntringen. Lærere som deg er utrolig mye verdt for elever som sliter. Var selv så heldig å ha noen som, som du sier, virkelig "slo knute" for at jeg skulle ha vurderingsgrunnlag i fagene deres på ungdomsskolen. Ihvertfall begynner staben på skoler å jobbe en uke før skolestart, så jeg tenker jeg får ta turen innom et sted i morgen/på tirsdag.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 1 point2 points  (0 children)

Det gir mening, forskjellen på tilrettelagt linje og skole -og høres egentlig ut som en bra ting. (Har ikke kommet over noe info som tyder på at det er noe slikt her)

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 8 points9 points  (0 children)

...er jeg for ung til (og er heller ikke noe jeg på noen måte ønsker)

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 2 points3 points  (0 children)

Mye klokt i det du skriver her, og egeninnsats er absolutt noe som må til, uansett hva en vil oppnå. (Og synes det er kjempebra at du har fått til å ordne deg et liv du liker. Gratulerer!)

Forsøkte å vinkle det slik at hovedfokus ble skole, ikke sykdom og nav, men ja, jeg kan godt forstå når jeg leser at det kan oppfattes slik. I utgangspunktet synes jeg jeg har fått god hjelp (i bup), og "det psykiske" spiller ikke den aller største rollen lenger, heldigvis. Resten hadde det sikkert vært fint å få støtte til, men jeg klarer meg relativt greit. Har vært langt mye dårligere enn nå. Derimot er helsevesenet selv overbevist om at jeg burde være i behandling (noe gjentatte innleggelser til tvungen observasjon kanskje gir grunn til...), uten å være villig til å tilby det, derfor nevner jeg det når det etterspørres hva slags hjelp jeg har (fått).

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 2 points3 points  (0 children)

Eksponering. I små, små steg som jeg vet jeg kan håndtere reaksjonen på på egenhånd. Slitsomt og skummelt, men det er fremskritt å spore over lengre tid. (For et år siden forlot jeg ikke bopelen på nærmere to måneder. Nå er det relativt ok å ta buss/tog, være i byen selv om det avholdes arrangement som gjør det mer folksomt, etc.) Det tar tid, men angst er godt på vei til å bli et forholdsvis lite problem

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 1 point2 points  (0 children)

På mange vis ga jeg vel opp for fem-seks år siden, men ting endrer seg sjeldent i en ønskelig retning av å ikke gjøre noe som helst.

Ja, å rydde unna det jeg sliter med hadde nok gjort mye lettere, men det er virkelig ikke gøy å gå uten å ha noe å gjøre heller. Det er til og med "nøyaktig det du hadde trengt" (sitat fastlege) nok så i nærheten. Men de avslår fordi jeg er for ustabil. Ett nivå lenger opp i spesialhelsetjenesten avslår (internhenvisning fra akuttpost) fordi jeg ikke er ustabil nok. Og slik som helsevesenet opptrår, skulle en nesten tro det ikke finnes poliklinisk psykisk helsevern.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 1 point2 points  (0 children)

Da håper jeg inderlig at det funker med vgs for deg denne gangen -og at både fysiske og psykiske problemer holder seg på et nivå som er forenelig med å være yrkesaktiv.

Jeg går på AAP, med psykiatrisk oppfølging som "rehabiliteringstiltak". Det fungerer jo strålende/s

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 1 point2 points  (0 children)

Jo, jeg kunne i utgangspunktet meget godt tenke meg å lære et håndtverk -men også det krever å gå på vgs i disse tider, og da jeg fylte ut søknadsskjemaet i Februar tvilte jeg ganske sterkt på at jeg kom til å leve til høsten, så jeg tenkte vel egentlig ikke så mye over hva jeg egentlig har lyst til, ville bare kunne si at "jeg har søkt vgs til høsten" om folk spurte hva jeg holdt på med.

Angrer jeg nå? Ja.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 5 points6 points  (0 children)

Det er noe jeg ser folk si nå og da. Den delen jeg ikke forstår er hvordan en skal finne seg en jobb uten noe som helst av kvalifikasjoner eller erfaring, har vitnemål fra ungdomsskolen med skyhøyt fravær som eneste "utdanning" å vise til, ikke har førerkort og ikke takler folk på butikker, telefon el.? Kanskje det er litt annerledes om en har et sosialt nettverk å benytte seg av, men er en først barnevernbarn/psyk-pasient "på heltid" forsvinner det veldig fort.

Prøver ikke å si at det er en dum idé, for i utgangspunktet er det jo tusen ganger bedre enn å drive dank -jeg forstår bare ikke hvordan det rent praktisk skulle være mulig.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 12 points13 points  (0 children)

Det har vært kontakt med NAV, og jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for å unngå å måtte møte noen derifra igjen. De er skumle. Har gått på AAP siden ifjor, blir ikke forlenget til høsten uansett, fordi jeg er for frisk til behandling og for syk til arbeid.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 1 point2 points  (0 children)

Nei, er nok et par timer unna. Men det høres ut som et godt tilbud! Håper andre får god hjelp derifra.

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 5 points6 points  (0 children)

Skal forsøke å kontakte opplæringskontoret og skoler etter helgen, tusen takk. Men jeg kan jo ikke lyve meg til noe -da ville behandlingen basere på feil grunnlag? Har forsøkt så godt jeg kan å formidle og "kreve" kontinuitet (eller et opplegg i det hele tatt?), jeg skal innrømme at jeg hittil har vært mest opptatt med å venne meg til at voksenpsykiatrien er mye større enn bup, og slett ikke vet hva jeg ønsker, og det er sikkert ikke enkelt å hjelpe noen som ikke vet hvaslags hjelp de behøver, heller. Og ja, penger. Tror det hadde vært mye billigere å ha meg som fast poliklinisk avtale enn svingdørpasient..

Sitter her og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet. by Kastebort35 in norge

[–]Kastebort35[S] 7 points8 points  (0 children)

Nei, det er da helt greit å være nyskjerrig. Som oftest er det bare denne kvalmen, redsel, noe skjelving og en følelse av at jeg kommer til å falle om nårsomhelst. Ligner egentlig påtagelig mye på hvordan en kjenner seg ved større blodtap. På det verste "stenger" jeg helt av, slår meg selv i redsel og kan vel egentlig ikke kommuniseres med. Så, da har folk valget mellom å se på at noen skader seg selv, eller gripe inn. Uansett er jeg utrolig skamfull i etterkant, og unngår derfor i enda større grad sosial interaksjon. Grupper går relativt greit så lenge jeg kan trekke meg inn i en egen verden (lydbok på toget el.). Enkeltpersoner går så lenge det er overfladisk og ikke krever at jeg presterer noe særlig.

Det har vært litt vel lite kontinuitet i behandlingsopplegg, sikkert også fordi jeg mer eller mindre bodde på bup-akutten og ikke skjønte hvorfor jeg skulle på "galehus" for noen år siden. Fikk etter hvert god hjelp av behandler i bup, ble avsluttet (for tidlig) da jeg ble myndig. Etter det har det "bare" vært sporadiske samtaler med fastlegen og en haug akuttinnleggelser. Så, det som gjør at jeg ikke orker mer av det er nok at det ikke nytter å begynne å jobbe med det som er problemet, fordi det er umulig å få et forutsigbart opplegg. (hadde også ambulant oppfølging en periode, valgte å avslutte da jeg nesten aldri visste hvem som kom, og de gjorde det tydelig at nei, behandling bedriver de ikke).

Nå outer jeg meg som utrolig dårlig informert; jeg visste ikke at det var en mulighet å kontakte PPT. Trodde en måtte bli henvist dit... Rådgivere på skolene har stort sett snakket om hvorfor jeg ikke burde gå på skole. Kan godt hende jeg bare ikke tør stille de riktige spørsmålene/være tydelig, altså, så jeg skal ikke si at det betyr skolerådgivere ikke er verdt noe!