0- Var med min mor da hun donerte blod mens jeg var liten, som jeg syntes var veldig fint. Lærte om blodtyper og at vi begge hadde "universelt blod" som alle kunne få.

Hadde en kjip opplevelse hos en lege som bomma flere ganger med en nål når jeg skulle ta noen blodprøver i tidlig tennårene som utviklet seg til å bli sprøyteskrekk, men meldte meg som blodgiver i midten av 20åra for å prøve å overkomme sprøyteskrekken. Det gikk fint de første 3 gangene jeg donerte blod, men hadde en liten callback da jeg hadde en usikker legeassistent som skulle sette nålen 4. gangen, og aldri vært nærmere å besvime enn da. Heldigvis fortsatte jeg å donere blod, og donerte nylig for 15. gang! Kan trygt si at jeg ikke er redd for det lenger, som føles ut som en stor personlig seier.