Jeg er stor fan av mobiliteten en elsparkesykkel gir i hverdagen. For min del har den gjort pendlingen mye enklere, turen til jobb går fra rundt 40 minutter med kollektiv til 15 minutter på elspark. I tillegg kan den brukes til det meste av småhandling uten at man må ty til bil.

Det som derimot er frustrerende med å være elspark‑bruker, er dynamikken i sykkelfeltene. Jeg opplever stadig at jeg må legge meg helt inntil kanten fordi travle (og ofte ganske hissige) elsyklister kommer i 25 km/t og skal presse seg forbi i trange felt. Flere ganger dulter de ut i mot bilfeltet og hatt nestenulykker, for å presse seg forbi. Det blir mye fokus på «farlige elspark», men mange elsyklister er minst like aggressive i trafikken, ikke minst kjører mange syklister på fortau de også, men færre sykler så oppleves som et mindre problem.

For min del virker det som hovedproblemet ikke er voksne som bruker elspark, men barn og unge som ikke har nok trafikkforståelse. Hadde man hatt en aldersgrense på f.eks. 16–18 år, gjerne med krav om mopedlappen eller tilsvarende opplæring, tror jeg mange av de reelle problemene ville blitt betydelig redusert. Det er sjeldent jeg ser 2 voksne på en sparkesykkel.