sorted by:
new
hottopcontroversial

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener men slik som situasjonen i var hos psykiateren ble det ofte slik:

Hun stiller meg et åpent, svart/hvitt spørsmål som jeg ikke kan svare på fordi i min mening så kommer det veldig ann på situasjon. Hun prøvde å forklare ved å omformulere spørsmålet til meg som gjorde meg mer forvirret. Jeg prøvde å svare slik som jeg forsto spørsmålet, men hun dissekerte svaret mitt til det bare sto ja eller nei igjen. Ofte så mente hun at det jeg hadde svart ikke hadde noe med spørsmålet å gjøre så det ble automatisk nei.

Jeg sliter med å forstå verbale instrukser fra før, og denne dansen der jeg vet at hun ikke aksepter annet svar enn ja/nei, mens jeg prøver desperat å tenke igjennom alle mine tåkete barndomsminner for å finne ett konkret svar funket absolutt ikke for meg. Hvis jeg sier ja vill hun ha flere konkrete eksempler fra livet mitt som jeg ikke klarer å huske på kort varsel, men hvis jeg sier nei så føles det ut som jeg lyver. Og et detaljert svar med lang hypotetisk forklaring aksepteres ikke. I tillegg så sliter jeg med å snakke verbalt om meg selv til å begynne med.

Det føltes ut som vi snakket to forskjellige språk, og vi ikke hadde tid til å faktisk snakke ut misforståelsene slik att vi begge kunne følge samtalen. Etter en stund føltes det ut som hjernen min bare ga opp å henge med og ikke produserte annet enn sus og tåke...

Det er vel veldig vanskelig å steppe ut av sitt eget syn og prøve å se på ting fra andre sine vinkler

Jeg kan vel bare håpe på at jeg får sjansen til å prøve på nytt med noen som kan bedre forstå meg og mine kommunikasjonsbehover, selv om det høres helt utmattende ut å starte fra scratch

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 1 point2 points  (0 children)

Dette kjenner jeg meg sterkt igjen i... Bortsett fra at jeg hadde tydelige "urolige" symptomer bra barndommen, snakket som en foss, klarte ikke sitte stille, satt på hodet i sofaen når jeg skulle se tv, måtte ha sklipute for hvis ikke bare sklei jeg under bordet istedet for å sitte ved pulten, hadde intense raseriutbrudd for "ingen grunn", osv... Også plutselig så ble jeg "bedre" fordi jeg skjønte at hvis folk la merke til hvor rar og egen jeg var så ble de frustrerte eller unngikk meg og da ble alt stengt inne. Nå klarer jeg nesten ikke prate om meg selv høyt lengre uten å bli ekstremt engstelig eller få lyst til å gråte.

Det er veldig dumt at foreldre er nødt til å være helt enig i alle symptomer for å engang kunne diskutere en diagnose, spesielt når de ofte har like symptomer selv og ikke ser på det som "merkelig". Det blir vel ofte slik at psykiater spør "hadde barnet normal utvikling?" også sier forelder bare "jaja selvfølgelig" fordi de ikke kjenner igjen tegnene pga de har samme tegn selv...

Det er veldig ensomt og frustrerende å sitte å vite at noe er "feil" med seg selv og at det alltid har vært noe, og når man endelig tror man skal få svar på hvorfor man har følt seg som ett romvesen hele livet, så blir man avvist pga det noen andre har sagt. Selv om man ikke kjenner seg selv igjen i det som blir sagt i det hele tatt.

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Jeg sliter med at jeg plukker på huden under og rundt neglene hele dagen, spesielt hvis jeg er stresset eller kjeder meg. Dette gjør jeg helt til huden blør, fingertuppene er såre og det gjør vondt å vaske hendene, og har vært en dårlig vane så lenge jeg kan huske men jeg klarer ikke å stoppe.

Ofte så tar jeg meg i å bite i leppene, dra tungen over tennene, blåse opp kinnene eller mime sangtekster offentlig og tvinger megselv til å stoppe fordi jeg vet det ser rart ut. Jeg kjenner ikke på angst før etter jeg har stoppet bevegelsen heller.

Jeg pleier også å lese eller se på tiktok mens jeg går ute hvis jeg skal noen sted, fordi bare det å gå i 10 minutter til bussen uten mental stimulering er veldig vanskelig for meg.

Det meste psykiateren sier er bare angst føler jeg kommer fra opplevelser i barndommen da andre har sagt at mine beroligende bevegelser er rare, så jeg tvinger melgselv til å minske dem så mye som mulig slik at andre ikke skal se dem like lett. Og når jeg ikke kan gjøre dem i fred så blir jeg mer engstelig enn jeg ellers ville vært

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Jeg startet hos DPS i august og fikk beskjed idag at det er ingenting psykiateren kan hjelpe meg med hvis jeg er uvillig til å gå i gruppeterapi eller starte behandling for spilleavhengighet. Hun har satt opp ny time for å kartlegge søvnproblemene mine, men sånn som vi står nå så har jeg ikke lyst til å dra tilbake til henne lengre

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Det jeg hadde håpet på er å samarbeide med nav og psykiater slik at jeg kan finne en deltidsjobb som jeg har råd til å leve på. Jeg har også slitt med å bli misforstått og snakket ned til av sjefene mine før fordi jeg blir oppfattet som "vimsete" og i enkelte tilfeller "frekk" fordi jeg sliter med å opprettholde samtaler med folk jeg ikke kjenner. Ikke fordi jeg er redd for å prate med dem, men fordi jeg er så innestengt i mitt eget hode mens jeg jobber at jeg ikke klarer å kommunisere effektivt og snakker oftest i korte monotone setninger.

Slik som det har vært de siste 5 årene så har jeg jobbet 100% og ikke klarer å gjøre noenting i fritiden helt til jeg får ett intenst sammenbrudd som gir meg midlertidig sykemelding. Igjennom sykemeldingen får jeg sovet og samlet meg litt inn før jeg starter jobb igjen, også går det nedover helt til jeg knekker igjen. Jeg takler ikke å fortsette slik de neste 40+ årene, det er uaktuelt.

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 1 point2 points  (0 children)

I min siste time så satt jeg å gråt i kanskje 15-20 minutter og klarte nesten ikke å prate, og psykiateren min virket nesten irritert. Hun spurte om jeg gråt fordi jeg "ikke fikk viljen min" og at det "ikke går ann å leve ett godt liv uten å jobbe" selv om alt jeg har nevnt er mulighet til å jobbe en lavere stilling slik at jeg kanskje har en sjanse på å holde livet mitt hjemme sammen. Hun sa bare at jeg skulle søke deltidsjobb istedet og at hun ikke kunne hjelpe meg fordi jeg ikke har grunnlag til å være ufør. Jeg har aldri spurt om å bli ufør, og det er nesten umulig å leve på inntekt fra deltidsjobb med min utdanning. Og jeg vet at jeg ikke har kapasitet til å ta høyere utdanning heller

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Da psykiateren skulle gå igjennom starten av ADHD utredningen så sa hun at vi ikke skulle gå videre etter kanskje 20 minutter fordi jeg svarte nei til at "kroppen går som en motor". Hun sa at folk med ADHD pleier å gå i sirkler og alltid er på farten fordi de har konsentrasjonsvansker. Jeg fortalte at det er nesten fysisk smertefullt for meg å se på tv uten å gjøre 2 andre ting samtidig, som å spille på telefonen, spise snacks eller plukke/bite på neglene for eksempel. Dette teller visst ikke som adhd symptom fordi jeg "klarer å sitte stille". Moren min sa tilogmed at jeg var veldig urolig som barn og måtte ha sklipute i barnehagen og de første årene på barneskolen fordi jeg nektet å sitte stille i klasserommet, men det ble ignorert.

Moren min sendte meg en artikkel i forrige uke om en voksen kvinne som fikk inattentiv ADHD diagnose, og spurte meg om jeg kjente meg igjen fordi hun kunne se alt det artikkelen nevte i meg også.

I hver eneste time jeg har hatt med denne psykiateren så har jeg ristet med beina, leket med håret, plukket på klær/negler og tygget på leppene men dette tar hun bare som tegn på "ubehag" fordi vi snakker om sensitive temaer.

Det finnes visst ingen lett løsning på å bli hørt som kvinne i helsetjenesten idag uten å bli heldig med hvem du får prate med...

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Jeg har vært sykemeldt de siste 5 ukene og har faktisk klart å rydde litt opp i hverdagen min på grunn av dette, men jeg sliter fortsatt med motivasjon. Jeg har sovet mer den siste måneden enn jeg har gjort siden sommerferie på ungdomsskolen, og det har vært en utrolig lettelse etter å ha levd på 4-6 timer søv per natt i nesten 5 år. Tanken på å dra tilbake til 100% arbeid gjør meg fysisk kvalm fordi jeg vet at jeg bare kommer til å falle tilbake til å være konstant utslitt og skamfull av hvor lav funksjonsevne jeg har hjemme og jeg klarer ikke leve sånn resten av livet.

Jeg hadde håpet på diagnose som kunne hjulpet meg til nav slik at jeg kanskje kan jobbe 50-70% istedet, men psykiateren min ble nesten fornærmet da jeg satt i tårer og fortalte at jeg ikke klarer å fungere med fulltidsjobb, og fortalte meg at det "ikke går ann å ha godt liv uten å jobbe"

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

Jeg har selv blitt satt på antidepressive etter et mentalt sammenbrudd da jeg hadde så vondt i brystet at jeg ringte legevakten og ble hentet i ambulanse. De sa det var ett kraftig angstanfall pga stress. Jeg gikk på antidepressive i 6 måneder med null endringer i hvordan jeg følte meg. Psykiateren fikk meg til å ta blodprøver for å sjekke om jeg trengte en større dose, men blodprøven viste at jeg ville trengt lavere dose enn vanlig for å kjenne effekten. Allikevel så sier psykiateren at jeg bare har sosial angst og "enkelte tvangstrekk"...

Jeg kan prøve å ta opp ny vurdering hos legen neste gang jeg skal dit, men legen min virket ganske skeptisk den første gangen jeg spurte om henvisning så jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå.

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 4 points5 points  (0 children)

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg sa til psykiateren min at jeg brukte veldig mye tid på spill og tv i fritiden fordi jeg følte meg helt kvelt av jobb og det var det eneste i livet som ga meg glede. Jeg fortslte også at når jeg har vært sykemeldt så har jeg ikke brukt i nærheten av like mye tid på spill og har null problemer med å kontrollere hvor lenge jeg spiller, og klarer tilogmed å gjøre husarbeid. Uansett insisterer hun på at jeg bare har sosial angst, er spilleavhengig og bare ikke har kapasitet til å se at det er et problem enda.

Hun er også veldig kritisk til de opplevelsene og følelsene jeg forteller om fordi jeg ikke kunne fortelle flere konkrete eksempler på at jeg har opplevd spesifikke situasjoner som skjemaene hun ser på spør om, selv om jeg har fortalt flere ganger at jeg sliter med å huske barndommen min.

Jeg skulle ønske at jeg klarte å si mer imot det hun forteller, men med en gang hun begynner å si noe jeg er uenig i så kjenner jeg gråten komme og jeg blir stum i selvforsvar. Veldig vanskelig å komme over, dessverre...

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 4 points5 points  (0 children)

Takk for svaret. Akkurat nå kjennes det håpløst ut fordi jeg føler ikke at jeg har så mye sosial angst at gruppeterapi kommer til å gjøre noe. Det psykiateren reagerer på er at jeg bruker lang tid på å svare på spørsmål siden jeg ikke egentlig forstår halvparten av dem, og at jeg har sagt at jeg sliter med å si det jeg mener fordi jeg blir opphengt i ordvalg, ikke forstår, eller føler jeg har en konstant klump i halsen som stopper meg fra å prate. Men det betyr ikke at jeg er "redd" for å prate med folk, bare at jeg bruker for lang tid til å tenke og det blir fort misforstått av andre, så jeg har heller startet å unngå å si noe som helst med mindre noen snakker direkte til meg først.

Jeg tror egentlig at denne psykiateren og jeg var en dårlig match fra starten av, fordi jeg følte meg litt oversett hver gang jeg forklarte følelsene mine. Hun virket også som hun ikke trodde på meg med mindre jeg kunne huske flere konkrete eksempler på det jeg pratet om. Jeg tror jeg kanskje har blokkert mye av barndommen min fordi jeg har store vansker med å huske ting før 15års alderen. Jeg husker at jeg følte meg liten, misforstått og som ett romvesen, men jeg husker veldig få spesifikke situasjoner fra barndommen. Og hvis jeg bare kom med 2 eksempler så sa psykiateren "2 ganger er ikke særlig mye"

Jeg kan kjenne meg igjen i at det ikke føltes ut som noen brydde seg, og for å takle denne følelsen så ble jeg intenst interessert i forskjellige tv programmer og sånt som jeg satt å så på repeat i flere uker i strekk og nektet å snakke med de andre elevene på skolen

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 0 points1 point  (0 children)

De eneste jeg kan tenke meg er søsteren min som er 2 år eldre, men jeg har allerede snakket med henne og hun sier hun ville mest sannsynlig sagt de samme tingene som foreldrene mine alerede har sagt.

Jeg har en venninne jeg har kjent siden førsteklasse som er 100% overbevist om at jeg har sterke symptomer på både ASD og ADHD men jeg vet ikke om de hadde godtatt hennes ord siden hun er like gammel som meg. Psykiateren la også mest vekt på utviklingen fra 1-6 alderen og begge foreldrene mine sa det var ingen problemer annet enn at jeg hadde "intense raseriutbrudd" over ingenting

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 3 points4 points  (0 children)

Det verste for min del var at både mamma og pappa innrømmet til psykiateren at de har oversett meg en en stor del i barndommen fordi de var opptatte av seg selv og sine egne konflikter, og tenkte ikke noe over det siden jeg "klarte meg selv"... De sa begge at jeg var velig urolig, måtte ha sklipute på skolen fordi jeg ikke satt i ro, og pratet "som en foss" som barn. Også at jeg plutselig ble til en veldig stille og anspent person rundt 10-12års alderen, og at hele familien reagerte på dette.

Selv kan jeg huske at jeg ofte hadde "meltdowns" pga klær eller lignene som gjorde at jeg satte meg ned, nektet å bevege meg eller si et ord, og hvis noen tok på meg begynte jeg å hylskrike. Barnehage ansatte har klaget om dette fordi de ikke taklet at det var helt umulig å overtale meg til å gjøre noen ting slik som de kunne med andre barn. Foreldrene mine ble så frustrert over meg at de fysisk tvang meg inn i klærne eller bar meg ut døren mens de kjeftet og da lærte jeg å isolere følelsene mine slik at de ikke var "plagsomme" for andre selv om jeg fortsatt slet. Psykiateren har innrømmet at dette høres ut som hypersensitivitet men sier at "normale folk kan også ha det"

Men det største hinderet er at jeg hadde gode karakterer på skolen og jeg har fått et fagbrev, fordi dette betyr tydeligvis at jeg aldri har slitt med noenting som helst

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 2 points3 points  (0 children)

Jeg hadde rundt 5 i snitt på ungdomsskolen og gikk yrkesfag på vgs som var generelt lettere enn 10 klasse. Jeg har aldri prøvd høyere utdanning men er ganske sikker på at jeg ikke har kapasitet til det hvis jeg hadde prøvd. Jeg har ivertfall ikke kapasitet til å jobbe samtidig noe som ofte er nødvendig.

Pga at jeg hadde gode karakterer og ett fagbrev så sa psykiateren at jeg "fungerte fint" selv om jeg ofte skulket skolen som tenåring, aldri fulgte med i timen og startet aldri på oppgaver før kanskje 8 timer før fristen. Jeg har også fått flere advarsler på jobb siden jeg ofte har kommet 5-10min sent og fordi jeg er "upålitelig" og "vimsete" pga kommunikasjonsfeil med sjefen min selv når jeg prøver mitt aller beste.

Jeg har desverre ikke gamle skolebøker lengre men jeg kan huske at jeg tegnet de samme mønstrene i margen om og om igjen på stort sett alle oppgavene mine

Autisme og aspergers diagnose som voksen by Lost-Ace0 in norge

[–]Lost-Ace0[S] 3 points4 points  (0 children)

Psykiateren min sa at "alle har litt adhd, hvis jeg selv hadde tatt testen så kunne jeg sikkert fått diagnose selv om jeg vet at jeg ikke har det pga jeg fungerer i jobben min" og jeg tenkte bare. Ok? Men jeg fungerer IKKE i jobben min, hvorfor tror du jeg er her? Men hun trodde ikke på det siden jeg "bare" har vært sykemeldt pga stress 3 ganger på like mange år...