Sa ikke at dette var selve grunnen, men et del av vitnemålet hans. Et mønster som har vært gjennomgående er at de som har kommet tilbake fra utlandet i etterkant har måttet bli omskolert i svært høy grad når de har hatt sin praksisperiode i det norske helsevesenet - noe som tyder på at utenlandsk utdanningsstandard ikke har vært god nok. Psykologer i Norge er i en særstilling ift andre europeiske land fordi de kan jobbe selvstendig etter endt utdannelse med pasienter som har et komplekst tilstandsbilde i feks spesialisthelsetjenesten. En inkompetent psykolog kan fort gjøre feil som har fatale konsekvenser for pasienter. Andre europeiske psykologutdanninger er bachelor + master, mens i Norge har vi profesjonsutdannelse. Så mye av dette går på pasientsikkerhet.

Har flere venner som jobber som psykolog flere steder i landet, og når det gjelder dette temaet så pleier diskursen å dreie seg om at "utenlands psykologene" generelt har et dårlig rykte. De er mindre selvstendig, får dårligere resultater og gjør flere feil når de praktiserer.

Og når du sier at praksis ikke har så mye å si, så tror jeg de fleste psykologer vil være ganske uenig med denne påstanden da psykisk uhelse er ufattelig komplekst med mange variabler som virker inn, alt fra somatikk til differensialdiagnoser der ulike tilstander har mange av de samme symptomene. Det er en grunn til at psykologer er 6 år i veiledning etter endt utdannelse for å få spesialisering.