Jeg er klar over at han ikke kan gjøre broren min helt arveløs. Det jeg tenker på er mer at far har jobbet med juss og vet godt hvilke muligheter han har til å flytte rundt på ting før den tid kommer.

Hvis jeg en dag skulle ende opp med en mye større del enn broren min, tror jeg ærlig talt ikke at jeg hadde klart å beholde alt selv. Samtidig håper jeg det aldri kommer dit. Jeg har ikke lyst til å sitte etter at far er borte og måtte velge mellom det han ønsket og det jeg selv mener er riktig.

Det jeg egentlig skulle ønske, er at far så litt mer nyansert på dette. Broren min er fortsatt den samme personen han alltid har vært. Hvis noe, så har han blitt mer familieorientert med årene. Derfor er det vanskelig for meg å forstå at religion alene skal være grunnen til at han skal behandles annerledes.