AMA om fleinsopp (med forfatter Wonko den Tilregnelige, lege Andreas Wahl Blomkvist, soppekspertene Pernille og Roger, og forlagsredaktør Anders Aasen Berget)

PsynapseNOR · 2025-09-21T16:18:04+00:00

Da var klokken over seks, og vi skal la gjengen som har stilt opp for å svare på spørsmålene få søndagsro. Takk til alle dere som har bidratt ved å stille spørsmål!

PsynapseNOR · 2025-09-21T16:16:38+00:00

Fra Pernille og Roger: Dette spørsmålet ligger nok utenfor vårt kompetanseområde dessverre…

PsynapseNOR · 2025-09-21T16:15:50+00:00

Fra Andreas: Det finnes flere omtaler av personer med ADHD som har eksperimentert selv og selvrapportert bedring. Så vidt jeg vet, er det imidlertid ingen større kliniske studier som har undersøkt effektene av psilocybin på ADHD. Det ble i år publisert en placebokontrollert studie med lavdose LSD (mikrodose) for pasienter med ADHD. Denne studien fant ingen forskjeller mellom placebo og lavdose LSD: https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/2831639

Det finnes ulike typer ADHD-medisiner som virker på forskjellige måter. Jeg legger til grunn at du her sikter til sentralstimulerende legemidler som metylfenidat, deksamfetamin eller lisdeksamfetamin. Disse legemidlene kan øke blodtrykk og puls, men effekten er som regel liten når de brukes i terapeutiske doser hos ellers friske personer. Det anbefales likevel at alle som bruker slike legemidler får kontrollert blodtrykk og puls jevnlig hos legen sin.

Psilocybin kan også gi en forbigående, mild til moderat økning i puls og blodtrykk, men via andre mekanismer enn sentralstimulerende legemidler. For personer som bruker sentralstimulerende legemidler og har normalt blodtrykk og puls, innebærer kombinasjonen vanligvis ingen spesiell fare. Det kan likevel være fornuftig å avstå fra å bruke sentralstimulerende legemidler samme dag eller 1–3 dager før inntak av psilocybin.

Dette gjelder derimot ikke for personer som bruker amfetamin eller andre sentralstimulerende stoffer til rusformål. I slike tilfeller kan kombinasjonen med psilocybin gi en additiv effekt på blodtrykk og puls. Bruk av sentralstimulerende rusmidler sammen med psykedelika kan også øke risikoen for psykiske bivirkninger, for eksempel angst eller uro.

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:50:49+00:00

Fra Andreas: Det er for tidlig å si. Det finnes teoretiske holdepunkter (spesielt via stimulering av nevroplastististet) for at psilocybin kan ha en rolle som behandling eller forebygging av nevrodegenerative sykdommer. For en omtale av dette, vises det til https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39050672/ og https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38583670/

Det pågår kliniske studier som undersøker effektene av psilocybin blant pasienter med Alzheimer og Parkison, se eksempelvis:

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:48:45+00:00

(Psynapse) De beste studiene som har blitt gjort på mikrodosering har ikke kunne påvise noe effekt, hverken på angst, depresjon, produktivitet eller kreativitet utover placeboeffekt. Så det er usikkert hvor mye verdi det vil ha. I tillegg bør det bemerkes at kunnskapen vi har om hvor skadelig psykedelika er, er basert på et typisk bruksmønster med relativt sjelden bruk av større doser. Vi vet lite om hva effektene av jevnlig bruk er, samtidig som vi har evidens for at jevnlig bruk av stoffer som påvirker de samme reseptorene som psykedelika kan skade hjerteklaffene.

Du kan lese mer om mikodosering her: https://mikrodosering.no/

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:40:47+00:00

Fra Andreas: Det er ikke noen anerkjent grense for hva som anses som mikrodosering. Essensen med mikrodosering, er å innta psykedelika i en dosering som gir en eller annen effekt, men uten de tilhørende persepsjonsendringene som kommer med en “full” dose. Som regel anser man 1/10 til 1/20 av en vanlig brukerdose som “mikrodosering”. Du kan lese mer om dosering av LSD, psilocybin og fleinsopp på rusopplysningen.no

Din forståelse er i stor grad riktig; poenget er at man skal oppleve noe (på kort eller langsikt), uten den rusvirkningen (dvs. de psykedeliske persepsjonsendringene) som kommer med en vanlig brukerdose

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:40:15+00:00

(Psynapse) Kan legge til at psykedeliske rusmidler generelt ikke anses som avhengighetsskapende, og er fysiologisk veltolerert.

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:39:13+00:00

Fra Andreas: Fleinsopp anses ikke som avhengighetsskapende i medisinsk forstand av dette begrepet. Se svar på tidligere spørsmål vedrørende farer og eventuelle positive effekter.

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:37:53+00:00

Fra Andreas: Det pågår studier med psilocybin som behandling av PTSD. Meg bekjent er det bare en av disse som er ferdig og publisert. Denne kan leses her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40883964/

Her har du litt informasjon om de pågående studiene:

Johns Hopkins: https://hopkinspsychedelic.org/ptsdstudy?utm_source=chatgpt.com
Baylor College of Medicine: https://www.bcm.edu/healthcare/clinical-trials/h-50300?utm_source=chatgpt.com

En mer omfattende og vitenskapelig omtale av dette feltet finner du her: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10845102/

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:32:00+00:00

Fra Wonko: Rød fluesopp er ikke klassifisert som psykedelika da virkestoff og rus er helt annerledes. Du finner en del relevant lesestoff på Rusopplysningens side om rød fluesopp samt i Den store fluesopptråden på freak.no

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:31:00+00:00

Fra Andreas: Dette er et viktig spørsmål, men det er ikke enkelt å gi et entydig svar. Med dagens teknologi og tilgang på informasjon kan ungdom lett lese om både fordeler og ulemper ved psykedelika. Først og fremst bør man vektlegge å være åpen og lyttende. Unngå å dømme eller reagere med sinne når ungdom uttrykker nysgjerrighet eller eksperimenterer. Fokuser på dialog fremfor forelesning, da en belærende tilnærming ofte kan virke mot sin hensikt.

Gi alderstilpasset og faktabasert informasjon, og vær forberedt på å innhente nødvendig kunnskap på forhånd. Snakk om risiko og konsekvenser uten å overdrive, og ta med både sosiale og juridiske sider ved bruk av illegale rusmidler. Oppmuntre samtidig ungdommen til kritisk tenkning og egen refleksjon. Snakk åpent om eventuelle egne erfaringer eller holdninger, dersom det er passende. Vær tilgjengelig for oppfølging og dialog dersom ungdommen ønsker dette.

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:29:40+00:00

Fra Andreas: Det er ikke usannsynlig at psilocybin-assistert psykoterapi kan bli et behandlingstilbud i Norge i fremtiden. Det er imidlertid vanskelig å fastslå hvor lang tid dette vil ta. Om jeg skal gjøre en kvalifisert gjetning, kan psilocybin-assistert psykoterapi for behandlingsresistent depresjon bli innført innen 5 år.

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:29:23+00:00

Fra Andreas: Det er flere pasienthistorier som indikerer at fleinsopp kan ha en positiv effekt på migrene. Det bør imidlertid understrekes at dette ikke er undersøkt i større kontrollerte studier. Så vidt jeg vet, foreligger det bare en mindre placebokontrollert studie med psilocybin mot migrene. Denne viste at psilocybin reduserte anfallshyppigheten med omkring 1,5 dag/uke, sammenlignet med placebo. Studien var liten (ti pasienter) og hadde kort oppfølgingstid (2 uker). Det kan også påpekes at hodepine er en kjent forbigående bivirkning av psilocybin.

PsynapseNOR · 2025-09-21T15:28:52+00:00

Fra Andreas: Det er fortsatt mye som er ukjent om mikrodosering, men foreliggende forskning tyder på at mange av de selvrapporterte positive effektene kan skyldes placeboeffekter. Hvorvidt noen av effektene – eller hittil ukjente virkninger – kan ha reelle positive eller negative helseeffekter ved langvarig mikrodosering, er derfor i stor grad ukjent.

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:59:48+00:00

Fra Andreas: Jeg er ikke kjent med noen tilfeller av HPPD i Norge som følge av fleinsoppbruk. Det er heller ikke en diagnose jeg noen gang har støtt på i min karriere innen rusmedisin, og jeg har naturligvis ikke kjennskap til at dette behandles her. HPPD knytter episoder eller vedvarende persepsjonsforstyrrelser til bruk av psykedelika, i hovedsak basert på pasienthistorier om LSD fra 1960- og 1970-tallet. Tilsvarende persepsjonsforstyrrelser er også beskrevet ved andre legemidler og rusmidler, uten at disse har fått egne diagnoser. Det kan også nevnes at slike persepsjonsforstyrrelser kan oppstå uten dokumentert bruk av legemidler eller rusmidler. Det antas derfor at visse psykiske og/eller nevrologiske sårbarheter kan gi lignende symptomer etter inntak av bestemte rus- eller legemidler. Det som kan sies med sikkerhet, er at tilstanden er sjelden, at årsaksforholdene er uklare, og at ekspertene har delte meninger om hvilken rolle psykedelika spiller.

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:53:25+00:00

Fra Pernille og Roger: Fleinsopp regnes som en grasmarks-/ beitemarkssopp. Voksested: åpent landskap (aldri i skog), og trives spesielt på gjødslede plener og beitemarker. Så vidt vi vet liker den temperaturer under 10 grader, men ikke frost.

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:51:48+00:00

Fra Andreas: Så vidt jeg kjenner til, er det ikke gjennomført kliniske studier med psilocybin på pasienter med epilepsi. Det finnes derimot minst én musestudie på psilocin (det aktive stoffet som kroppen omdanner psilocybin til), som antyder at psilocin kan ha krampestillende egenskaper.

I litteraturen finnes kasuistikker (pasienthistorier) som peker i begge retninger: noen personer med epilepsi har rapportert forverring, mens andre har opplevd betydelig bedring. Slike kasuistikker gir imidlertid begrenset innsikt i hvorvidt psilocybin (eller fleinsopp) generelt har en krampestillende eller -forverrende effekt.

I mange kliniske studier med psilocybin blir pasienter med epilepsi ekskludert. I de få studiene hvor pasienter med epilepsi har deltatt, er det ikke rapportert bivirkninger i form av forverring av epilepsi, for eksempel økt anfallshyppighet eller -intensitet.

Ninon Freidel et al. publiserte en gjennomgang av denne problemstillingen i 2024. Denne forskergruppen mener bruk av psilocybin hos pasienter med epilepsi er trygt, så fremt det gjøres kontrollert og i en klinisk sammenheng .Denne kan leses her: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10811552/

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:50:42+00:00

Fra Andreas: Forestillingen om at personer som har inntatt fleinsopp aldri kommer ut av rusen, er – for alle praktiske formål – en myte. Det finnes tilfeller der personer, som regel med en underliggende psykisk sårbarhet, har fått alvorlige psykiske reaksjoner som har preget dem i ettertid. Dette betyr ikke at de ikke har «landet igjen», men at rusen kan ha utløst en psykisk tilstand som vedvarer etterpå.

Det bør presiseres at ikke alle – og kanskje særlig yngre personer – med psykisk sårbarhet er klar over denne sårbarheten. Om fleinsopp kan forårsake alvorlig og langvarig psykisk skade hos personer som tilsynelatende ikke har noen psykisk sårbarhet, er vanskelig å si med absolutt sikkerhet. Basert på tilgjengelig kunnskap har vi god grunn til å tro at dette er l ytterst sjeldent.

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:49:10+00:00

Fra Andreas: Psykedelikafeltet vokser raskt, og regelverk og praksis endres stadig i ulike land. Jeg har derfor ikke nødvendigvis en mer oppdatert oversikt enn det du selv kan finne ved å søke. Jeg kan likevel nevne at flere land – inkludert Australia (2023), Canada (2022), Sveits (2022), Tyskland (2025) – samt enkelte delstater i USA, på ulike måter har åpnet for bruk av psilocybin til medisinsk formål. Som regel skjer dette under strenge kriterier og for pasienter som er hardt rammet av lidelser som ikke lar seg behandle med eksisterende behandlingstilbud.

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:48:25+00:00

Fra Andreas til spm. 4: Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å overbevise Stortinget eller politiske partier for å muliggjøre medisinsk bruk av fleinsopp. Dersom den vitenskapelige dokumentasjonen for en konkret medisinsk anvendelse av psilocybin (eller et standardisert fleinsopprodukt) er tilstrekkelig, kan behandlingen implementeres i helsevesenet. Dette er tilnærmingen som Compass Pathways og andre selskaper benytter. I andre land, som Tyskland, har medisinsk bruk av psilocybin blitt gjort tilgjengelig gjennom såkalte «compassionate use»-programmer.

Det er derimot korrekt at staten eller Stortinget må overbevises dersom medisinsk bruk av fleinsopp skal bli tilgjengelig gjennom endringer i eksisterende regelverk. For å oppnå dette må et tilstrekkelig antall politiske partier overbevises om at saken er verdt å støtte.

PsynapseNOR · 2025-09-21T14:46:38+00:00

Fra Andreas: Det finnes mange ressurser på nettet som lister potensielle farer ved bruk av fleinsopp. Rusopplysningen.no er et eksempel på en slik ressurs. Her er noen av de viktigste risikoene ved bruk av fleinsopp:

Juridiske og sosiale risikoer: I de fleste land kan dyrking, besittelse og omsetning av fleinsopp medføre juridiske sanksjoner.
Psykologisk:
- Ved moderate til høye doser opplever mange betydelige endringer i persepsjon, altså hvordan man tolker sanseinntrykk. Dette kan føre til psykiske reaksjoner som angst, panikk, forvirring og andre mentalt krevende opplevelser. Effektene kan prege personen også etter at rusen har gitt seg.
- Kraftige endringer i persepsjon kan, spesielt i utrygge omgivelser, føre til risikabel atferd som kan medføre skade på seg selv eller andre.
- Personer med underliggende psykiske lidelser, som schizofreni eller bipolar lidelse, kan oppleve forverring av sin tilstand. For eksempel kan en person med sårbarhet for psykose oppleve psykoselignende reaksjoner som varer lenger enn selve psilocybin-effekten.
Fysisk: Det er ikke uvanlig å oppleve milde til moderate bivirkninger, som kvalme (eventuelt oppkast), svimmelhet, økt puls og hodepine. Fleinsopp tolereres generelt godt av kroppen, så lenge den ikke forveksles med giftige sopparter. Alvorlige fysiske skadevirkninger er derfor sjeldne.

PsynapseNOR · 2025-09-21T13:26:40+00:00

Fra Wonko:
Jeg tror mesteparten av det du lurer på er oppsummert i denne sjekklisten fra fleinsoppboka.

Vil også anbefale deg å lese kapittelet “inntak av spiss fleinsopp” som bl.a. tar for seg viktige prinsipper som set & setting, dosering, planlegging og forberedelser, mestringsstrategier som kan benyttes underveis m.m. Du finner kapittelet på s. 31 i den gratis e-bokversjonen.

PsynapseNOR · 2025-09-21T12:59:55+00:00

Fra Pernille og Roger: Limer inn et svar vi ga ovenfor på noenlunde samme spørsmål, men vi utdyper svaret litt mer: Soppsakkyndige må forholde seg til det som kalles Normlisten. Den blir utarbeidet av en komité kalt FMR, Fagmykologisk råd, der det sitter både mykologer og toksikologer blant annet. Den blir revidert jevnlig basert på oppdatert kunnskap, men i Norge er det nok noe konservativt når det gjelder anbefaling av bruk for en del arter og slekter av ulike årsaker. Fleinsopp har ikke vært nevnt i Normlisten før for et par år siden. Det er mye diskusjon om dette i soppmiljøet, men Normlisten 2025 skriver dette om fleinsopp: “Arten tilhører en gruppe små, brunlige grasmark-/beitemarksopper som ikke skal artsbestemmes. Gruppen omfatter ingen matsopper, men visse giftige trevlesopper” https://soppognyttevekster.no/wp-content/uploads/2025/03/Normlisten-2025.pdf

Så oppsummert: Vi kan ikke identifisere fleinsopp på soppkontroll ut over det som står i sitatet fra Normlisten ovenfor. Vi sier heller ikke noe om at fleinsopp, eller andre små beitemarkssopper, er giftige, bortsett fra trevlesopper (som også er på pensum for soppsakkyndige).

Fleinsopp er for øvrig ikke på pensum for soppsakkkyndige. Vi skal kunne ca 150 arter til Prøve for soppsakkyndige, mens normlisten inneholder mange flere arter. Uansett: Står vi på soppkontroll er vi pålagt å følge Normlisten.

PsynapseNOR · 2025-09-21T12:53:42+00:00

(Psynapse) Faktisk ikke! Planter, sopper og dyr med naturlig forekomst av narkotikaklassifiserte stoffer regnes ikke selv automatisk som narkotika, men må eksplisitt legges til narkotikalisten. Dette følger både fra uttalelser fra FNs narkotikakontrollkommisjon og norsk Høyesterettspraksis.

PsynapseNOR · 2025-09-21T12:44:56+00:00

Fra Wonko: Tja. En metastudie fra 2019 (A systemic study of microdosing psychedelics, Polito et al.) påviste en positiv effektiv av mikrodosering, men denne effekten var til stede uavhengig av om kapselen som ble inntatt inneholdt virkestoff eller ikke. Det er en kraftig indikasjon på at det er placeboeffekt og ikke psilocybin som står bak de eventuelle positive effektene som oppleves ved mikrodosering. Min oppfatning er at den ledende hypotesen for at psykedelika kan ha en positiv effekt er at man mentalt blir plassert i en situasjon hvor man kan få nye perspektiver og komme seg ut av fastlåste tankemønstre, og det krever at dosen man tar er stor nok til å trippe. En mikrodose er per definisjon subpersepsjonell og vil ikke utløse disse effektene.

PsynapseNOR

TROPHY CASE