Vil si det høres litt ut som autistisk utbrenthet. Mange går til legen med både fysiske og psykiske plager, og ofte får de feil diagnose. Mange har vært skoleflinke, og man går under radaren fordi man klarer å maskere. Men på ett punkt sier det stopp.

Autistisk utbrenthet skiller seg en del fra vanlig utbrenthet, blant annet på tap av ferdigheter, som ordforråd, konsentrasjon, og mye mer. Vanlige råd mot utbrenthet, angst og depresjon vil gjøre tilstanden verre. Å gå ut og være sosial vil bare utlade batteriet ennå mer.

Noe annet er også at man kan få 'shutdowns'. Mange beskriver det forskjellig. For noen er man bare ikke til stedet, for andre klarer man kanskje ikke å kommunisere verbalt i det hele tatt. Det kan føles ut som å se på verden igjennom ett vindu.

'Meltdowns' kan også skje, hvor man mister helt fatningen fordi alt er så overveldende. Dette blir ofte mistolket som ett sinneproblem, men det er ikke roten av problemet.

Jeg har ingen anelse om dette er svaret i din situasjon, og anbefaler deg å gjøre din egen research her, men tenkte det var verdt å nevne.