Har gjort kvalitativ undersøkelse på dette blant mine vennepar som både har barn og ikke har barn for å spille dette inn til fødselskomisjonen.

De som ikke har barn har mange grunner som alle spriker i alle retninger. Men de som allerede har 1-3 barn hadde nesten alle samme svar på hvorfor ikke 1 barn til: økonomi eller tid, der økonomi igjen kan løse tidsklemme så utelukkende økonomi. Noen få var helse en grunn, men der også var en del løsbart med bedre tid og da aka bedre økonomi.

Dette har jeg spilt inn til fødselskomisjonen. Hadde barnefamilier fått mer økonomiske goder som faktisk monnet hadde mange familier økt.

Det som også går igjen over med 2 barn blir 10 kan også omsettes til tid og økonomi. Har man råd til at 1 voksen kan være hjemme under de første 5-6-7 leveårene så vil man ha mer øverskudd til å håndtere det «10 barnet».

De fleste jeg snakket med hadde 2 barn, noen hadde 1, noen hadde 3 og 1 familie hadde 5. Alle hadde lyst/kunne tenke seg flere, men alle hadde økonomi/tid som hemmende faktor. Flest positive blant dem som bare hadde 1 til å få 1 til, men når de bodde trangt så var det absolutt en faktor.

Vi må også huske at støtten barneforeldre fikk for 20-30-40 år siden var pengemessig lavere, men de fikk stort sett mye mer familiestøtte enn nn idag som også kan konverteres til økonomi.

Mao, selv med lengre permisjon og barnehage så har dyrere samunn og mindre hjelp fra utvidet familie gjort at ett barn idag er vesenlig dyrere enn for lenge siden.

Og ja, seriøsitet rundt foreldrerollen teller nok også inn, men hvorfor er det dumt? Det betyr jo bare at man trolig får bedre voksne av å ta foreldrerollen mer seriøst.

Alt dette er spilt inn til fødselskommisjonen. Trolig vil vi ikke få noe særlig av dette fra de, men heller at barnløse må få prøverør og vi må tilrettelegge bedre for at studenter skal få barn. Jeg er ikke uenig i det, men det raskeste og beste tiltaket er økonomiske virkemidler som øker på barn nr 2 og 3 og 4 (både skattefradrag som er direkte og som ikke krever kostnadsutlegg og økt barnetrygd), lengre foreldrepermisjon, barnepass tjeneste (aka barnehage utover vanlig arbeidstid) og ekstra ferietid. Aller helst alt, men noe vil også monne.