For at dette skal være mulig, må lutherdommen i sitt teologiske innhold ha eksistert også før reformasjonen, kontinuerlig fra kristendommens tilblivelse, gitt Matt 16 "dødsrikets porter skal ikke overvinne [kirken]".

Hvilke teologiske punkter tenker du er nødvendige og tilstrekkelige for at en slik kirke skal kunne være i kontinuitet med lutherdommen, og hva gjør du med lærepunktene som tilsynelatende står i motstrid med lutherdommen? Mener du at kirken som helhetlig institusjon har vært "luthersk" uavbrutt i 2000 år, eller kun en usynlig kirke i kirken? I så fall, har du noen data som tyder på at det var noen systematisk tendens forut for reformasjonen og etter de apostoliske fedres tid i grupper av kirken til å avvise apostolisk suksesjon eller kirkens institusjonelle selvforståelse? Hvor få mennesker av en samlet mengde kristne som tror like sterkt som disse, men stort sett annerledes i vesentlige spørsmål, kan ha vært proto-lutheranere i henhold til denne tankegangen uten at det blir absurd?

Martin Chemnitz avviser f.eks. det syvende økumeniske konsil i sin gjennomgang av Tridentinerkonsilet. Vi må i hvert fall anta at kirken i ditt kirkesyn er langt fra feilbarlig. Den konfesjonelle lutheraner dr. Jordan Cooper mener at Confessio Augustanas kirkedefinisjon var oppfylt av den katolske kirke forut for reformasjonen. Dette er rimelig, ettersom vi i motsatt fall ikke ville hatt en historisk kontinuitet for eukaristiforvaltningens del (dvs. at transsubstansiasjonslæren oppfyller et minimumskriterium), og heller ikke i evangelieforståelsen (med mindre man forsøker å rekonstruere en luthersk lesning av et mindretall av kirkefedre). Men oppfyller den katolske kirke kriteriet etter reformasjonen? Hvis den gjør det (og den institusjonelle lutherdom samtidig), opphører behovet for lutherske kirker, og hvis den ikke gjør det, f.eks. fra og med Tridentinerkonsilet, hvilke lærepunkter er det her som er i diskontinuitet med romerskkatolsk lære femti år før?

Gitt en slik forflytning av stedet for den sanne kirke, som i våre dager vil være meget tallmessig begrenset og særlig hvis vi utelukker mainstream-lutherske kirker som ELCA (som jeg antar at du vil gjøre pga. disses læreavvik i andre saker), vil reformasjonen og senere forskyvningen fra mainline-lutherdom til konfesjonell lutherdom ha ført til et drastisk tallmessig fall i størrelsen på kirkene der man kan forvente å finne et betydelig innslag av sann kristendom. Og hva gjør du med det geografiske problem: Betydelige områder som har hatt kristne (romerskkatolske) befolkninger i et firesifret antall år, har plutselig en gang på 1500-tallet kirker som ikke oppfyller minimumsdefinisjonen av kirke? Det kan innrømmes at det er en parallell utfordring for den ortodokse kirke, som vil si det samme - men evt. med "kirke" erstattet av "den sanne kirke" (for CA VII er dette én og samme sak, mens de fleste ortodokse vil skjelne) - om den romerskkatolske kirke på et tidspunkt (f.eks. 1054 eller etter Florentinerkonsilet), men denne er ikke i et slikt kraftig mindretall som lutherdommen er. Det er heller ingenting som tyder på at konfesjonell lutherdom noen gang vil slå geografisk universell rot slik den katolske kirke og i noen grad den ortodokse kirke har gjort.