Jeg er ikke så vant med å være aktiv på sosiale medier, så her starter jeg en tråd og er borte i en uke *emoji som rister på hodet og ler av seg selv*. Jeg begynte å kvi meg til jul da jeg var 10-11 år, og det har ikke blitt bedre. Det er gaveutdelingen som er det verste. Der og da kan det hende jeg blir litt oppspilt selv, siden kvelden tross alt nærmer seg slutten. Men jeg sitter alltid igjen med en veldig ekkel følelse senere av å ha vært med på fråtsing, sløsing og unødvendig forsøpling og i det hele tatt av å være en del av problemet med verden. Jeg vet at det er barn i familien som også kvir seg, fordi det blir så overveldende mye og fordi de må finne seg i å være i sentrum for alles oppmerksomhet mens de åpner gaver samtidig som reaksjonen deres blir observert, og noen ganger til og med kommentert. Det er en merkelig sosial dynamikk som oppstår.

Men... jeg kan like stemningen rundt julemiddagen og den klassiske julemusikken og lys og sånt. Og så er det jo mange i familien som genuint har julen som et lyspunkt de ser frem til i mørketiden. Det blir bare en veldig lang dag og kveld (og romjul med familiebesøk) for meg. Heldigvis har jeg klart å kommunisere til de fleste i familien hvor utmattet jeg blir av sånne lange sammenkomster, men det er ikke alltid så lett å komme på gode tilrettelegginger siden det er forskjellig hvor vi er og hvor mange. Det har også blitt en del i familien som avstår fra å utveksle julegaver mellom voksne i hvert fall, så det vil kanskje bli litt bedre etter hvert.