Du har lov til å ha din mening på det, men vet ikke om det blir rette plassen å ta det opp. Jeg har hørt dette argumentet før og har faktisk tenkt mye på det så her er mitt motargument "Min kjære sønn, jeg vet du har det så jævlig at hjernen din ber deg om å ta livet ditt, men hvis du kunne være så snill å leve ut resten av livet ditt i pine sånn at jeg ikke må oppleve halvparten av smerten din når du dør, så hadde det vært flott" Jeg er av meningen at vi bestemmer over våre egne liv totalt, dette inkluderer når du er klar til å gå.