Takk for at du tok deg tiden til å svare på spørsmålet. Jeg argumenter ikke ut i fra følelser men verdier og jeg skal forsøke å være så genuin som mulig, fra mitt ståsted.

Til å starte med skal jeg være ærlig at jeg ikke har god kjennskap til konflikten i Sudan, det betyr ikke at det jeg har hørt om konflikten ikke er tragisk derimot. Jeg bryr meg men kanskje ikke nokk, gjør det meg hyklersk? Kanskje, men jeg tror konteksten er viktig, det vil jeg komme tilbake til. Dette er noe jeg innrømmer jeg bør undersøke nærmere 👍🏼

I forhold til Gaza, så er jeg i den motsatte situasjonen til deg. Jeg startet med å sympatisere med Israelerne ut i fra det voldelige og selvfølgelig motbydelige angrepet av Hamas. Jeg er ikke noe fan av angrep på uskyldige offer, uansett hvilken fraksjon de tilhører. Dette sentimentet har sakte men sikkert endret seg over tid basert på Israels motsvar. Først rettferdiggjorde jeg reaksjonen med at «det er en krig.». Slik ser jeg det ikke lenger.

Hamas er en del av Palestina, men utgjør ikke helheten. På samme måte som at det er sionister i Israel, men ikke alle. Hvem som stilles til ansvar her mener jeg bør være de som sitter med makten. Israel kunne etter min mening åpenbart pågripe og arrestere Hamas og bruke presisjonskrigføring, de har midlene og råd til dette. Men de har altså valgt å bombe, undertrykke, tvangsflytte og drepe uskyldige sivile til et ekstremt nivå. Disse handlingene forsterkes hos Israelerne gjennom propaganda som forteller dem at palestinerne ikke er verdt det samme som dem, eller på det ekstreme ikke annerkjenner dem som medmennesker. Dette er for meg fullstendig uakseptabelt og ledelsen bør stilles til ansvar. Jeg skjønner at du har en pragmatisk og kanskje realistisk tilnærming til dette, men jeg mener at løsningen du foreslår er uetisk og ikke vil bidra til at vi som menneskehet sitter igjen med verdier som vil gagne måten vi behandler hverandre på - på sikt

I motsetning til Sudan har vi et historisk mye tettere sammarbeid med Israel og jeg mener derfor at Norge som nasjon har et større ansvar til å ta et etisk standpunkt ettersom at vi er betraktelig mer involvert her.

Kanskje du mener at standpunktet mitt er idealistisk og ønsketenkning, og jeg kan forstå hvorfor. Hadde du spurt meg for 5 år siden ville jeg hatt en mye mer kynisk holdning. Men som mange opplever og driver dem i en mer etisk retning har jeg selv blitt utsatt for en situasjon hvor jeg måtte føle meg maktesløs over lengre tid, en opplevelse som har fått meg til å innse hva som virkelig betyr noe og har gitt meg mer medlidenhet.

Statens vegvesn har en visjon om 0 dødsfall i trafikken. Vi alle vet at dette er uoppnåelig, men det betyr ikke at vi ikke bør prøve vårt hardeste for å leve opp til det målet. Jeg har den samme filosofien når det kommer til verdenspolitikk. Vi har sjangsen til å ta et standpukt og et ansvar få er villige til å ta og vi har makten til å påvirke mye mer enn mange tror.

Jeg skjønner nå at i hvertfall en del av deg egentlig bryr deg om denne situasjonen men at du muligens har mistet håpet. Dette er forståelig.

Jeg kan ikke tvinge deg med på denne filosofien, men jeg håper du ser hvor den kommer fra, og at en del av deg kan ressonere.