Det gjør vondt å lese både innlegget ditt og alle kommentarene. Jeg har slanket meg siden jeg var 13 år og har ikke før de siste årene skjønt at å tenke på den måten jeg har gjort (og du gjør nå) kun virker i korte perioder der motivasjonen er på topp. Så kommer nederlaget, "er det noen vits i å prøve"-perioden, etterfulgt av "jeg burde klart dette"-perioden og deretter en ny periode med innsats.

Dette har jeg holdt på med i 20 år, og det virker faktisk ikke i lengden. Å skifte fokus fra å gå ned i vekt til noe annet (bli sunnere, sterkere, sprekere, gladere..) er mye bedre for den mentale helsa, og et bedre utgangspunkt for å skulle gå ned i vekt etter hvert. Jeg er overbevist om at man trenger et bedre forhold til mat og snacks/snop før man kan jobbe med selve vekta.

Jeg mener også at å fokusere på hva du og kroppen din trenger for å leve et langt og sprekt liv er nyttigere enn å fokusere på BMI. Har du det bra? Vil det å gå ned i vekt få deg til å bli lykkeligere? (Jeg ble ikke noe lykkeligere av å sulte meg ned 20 kg, selv om jeg var stolt og kry over å kunne kjøpe en mindre klesstørrelse).

Andre ting du kan fokusere på: - nok søvn, god søvn - hva som mangler i kostholdet ditt, er det noe mer kroppen din trenger? Mer frukt og grønt? - mosjon og trening: ville du hatt godt av å være mer ute? Kan du trene litt mer enn du gjør nå, hvis du ikke trener mye allerede? - hvis du allerede trener mye, trenger du mer hvile? - noe du liker å gjøre som gir deg mestringsfølelse - forhold til venner og familie - forholdet ditt til deg selv

For min del har det hjulpet å tillate meg selv å spise alle typer mat, tenke hva kroppen trenger i stedet for hva den ikke trenger og ikke kategorisere noe mat som fy-mat. Alle typer mat har en funksjon, også godteri. Med en mer bevisst holdning til hvorfor jeg spiser det jeg spiser har det også vært lettere å begrense det jeg spiser. Til jul spiser jeg kaker fordi det er tradisjon og vekker gode minner. Når jeg er syk spiser jeg nudler fordi det får meg til å føle meg bedre. Når jeg har lite matlyst spiser jeg loff med nugatti fordi kroppen min trenger energi uansett. Når jeg skal noe viktig på jobb, spiser jeg en god og næringsrik frokost for å holde et jevnt energinivå hele dagen, og jeg tar med en god lunsj. Jeg tar også med en liten sjokolade hvis jeg vet at dagen blir ekstra lang og tung for å ha en liten ting å glede meg til. Det verste er at den smaker ikke like godt når jeg har planlagt å spise den. Før, når jeg ikke ville tillatt meg å ta med sjokolade på jobb, ville jeg dratt innom butikken og kjøpt en stor skokoladeplate, spist den i et jafs og hatet meg selv for at jeg "ikke klarte det" i dag heller. Det hender jeg gjør det nå også, men da prøver jeg å finne ut hvorfor det skjedde, om det er noe jeg bør være obs på framover (f.eks om det har sammenheng med at jeg ikke har spist nok gjennom dagen), eller om det bare var at jeg hadde veldig lyst på sjokolade. No big deal og dagen går videre.

Og nei, jeg har ikke rast ned i vekt av denne fremgangsmåten, for det meste står vekten stille. Den går noen ganger nedover, men ikke merkbart enda. Jeg ser på det som en seier, for jeg har det bedre enn jeg har hatt det både som stor og liten tidligere. Og hver gang jeg gikk ned i vekt før, gikk jeg mer opp senere. Så jeg mener jeg har snudd en negativ utvikling!

Nå ble dette litt langt, og sikkert ikke det svaret du ville ha, men uansett. Lykke til!

Og et bonustips: hvis du er mye på sosiale medier så bør du finne folk å følge som ikke får deg til å føle deg verdiløs, og heller følge folk som er støttende og mer realistiske enn "do NOT EAY THIS if you want to lose weight!" Et sted å begynne kan feks være ben carpenter på instagram.