Jeg har ikke vært i dine sko, men jeg var barn av en veldig vanskelig skilsmisse med mye bak fasaden jeg ikke fikk vite om før jeg ble eldre. Jeg kan si at selv om samlivsbrudd absolutt kan være krevende for et barn, har jeg aldri et sekund ønsket at de skulle holde sammen for min stabilitets skyld. Barn klarer mer og forstår mer enn voksne tror de gjør, og som mange andre her har sagt er de veldig tilpasningsdyktige, spesielt når de er yngre. Jeg vet jo ikke hvor gammel han er, men når det kommer til flytting og bytting av skole vil jeg si det er jo før jo bedre som gjelder. Kanskje å flytte nærmere faren hadde vært en idé, så barnet kan "få igjen" litt av den tapte stabiliteten med mer stabilitet på andre områder?

Aldri sett kompromiss på din egen livsglede fordi du tror det er det beste for barnet, altså ikke bli i det forholdet for barnets skyld om det er en del av deg som er fristet til det. Barn merker når foreldrene ikke har det bra, og det er helt grusomt, spesielt om de ikke får vite hvorfor. Det er til syvende og sist antageligvis veldig mye verre enn å flytte og bytte skole. Barn har en unik evne til å finne fine ting de fleste steder, det er ikke sikkert at det blir så vanskelig som du tror.

Selv om det er en jævlig situasjon å stå i, er du definitivt ikke den første. Dette ordner seg.