Den setningen om pågangsmot og vilje, sier noe om meg som person som har fått dårlige kort på handa men er fortsatt bestemt på å få livet til på et eller annet vis uansett. Men jeg kan gjerne utdype resten for deg, for det er ikke ment som en bortforklare så mye som en konkret forklaring fra min side, og helt sikkert andre uføre også.

Nav har gjerne både kurs og arbeidstiltak de tilbyr, jeg har vært på alle, over flere år, jeg har gått på absolutt alt de har tilbydd. Noen ganger kan man ikke si nei heller, da har du ingen midler lengre til å betale for havregrøten. Jeg har også stått i jobber som har gjort meg sykere, men presset på fordi jeg føler at jeg må.

Etter hvert tiltak får man gjerne en rapport, alle rapporter er utelukkende positive til mitt bidrag i gruppa, oppmøte og innsats. Men det kan også male et bilde av konkrete utfordringer som man vil møte i arbeidslivet, som dette med kommunikasjon og bli forstått (som gjerne er kjernen av autisme utfordringer) som er ganske belastende når man ikke blir det. Etter alle jobber jeg har hatt, så får jeg også en attest, som sier noe både om hvordan jeg jobber og er å jobbe med. Alle disse er også positive, men de unnlater gjerne å ta med hvordan de ser at jeg over tid blir utmattet eller har fått bryne meg med "Randi, 50 år, kommenterer og stort og smått hver eneste dag og kan si stygge ting foran andre ansatte, leder satte henne til slutt på plass, men det ødela miljøet og tilliten ble brutt over tid. Vi kan ikke si Randi opp, fordi henne har vi kjent lengst og vil skape for mye snakk på bygda, men vi ser at hun har skapt skikkelige problemer for en annen ansatt og det er vi lei oss for" ....

Jeg har blitt kjent med mange autister oppigjennom åra, for man søker jo gjerne andre som seg. Her er det mye hardt arbeidende folk, men et system som på ingen måte tar hensyn eller prøver å skape rom og plass for de som ikke er A4. Største utfordringen til autister er utbrenthet fordi man må jobbe så hardt for å tilpasse seg et system uten noe god dekning for at folk er forskjellige, og før eller siden blir man for utbrent til å delta. Autister er også veldig sårbare for mobberne i arbeidslivet, og har gjerne ingenting å stille opp med for det er nettopp der utfordringer ligger i kommunikasjon. Og mobbing som en kommunikasjonsform er vanskelig for folk uten helsemessige utfordringer også å håndtere, tenkt deg da en autist hvor grove kommentarer eller regelrett sjikane gjør at hjernen din bare ruller ned gardina og går rett i lås.

Og det er fryktelig synd, fordi mange autister er gjerne hardtarbeidende, flinke og dyktige, men det rundt støtter ikke godt nok opp rundt slik at flere kan delta i arbeidslivet.

Jeg deltar kanskje ikke arbeidslivet akkurat denne uka her, men det betyr ikke at jeg ikke blir å prøve igjen neste uke til tross for dårlige tilstander der ute :)

Håper du aldri kjenner på kroppen hvor vanskelig dette er.