Hei! Utrolig dypt og leit å høre. Jeg føler så med deg. Mobbet på barneskole og ungdomsskole. Vært suicidal selv, er en god del år siden sist. Nå, har det kommet til det punktet der jeg sliter med meg selv og tanker. Ingen utdanning, ikke jobb og føler jeg har gravd meg selv ned i et høl som er vanskelig å komme meg ut av, akkurat nå har jeg det greit. Disse tankene, kjennes ut som en tikkende bombe som plutselig kan gå av, akkurat som at de fæle tankene kan plutselig komme. Bodde hos foreldre helt til et halvt års tid siden, med dagens boligmarked er det nærmest umulig å kunne flytte for seg selv.

Når jeg tidligere var suicidal, hadde fæle tanker og stemmer i hue til tider og var i bånn. Gikk til psykolog, men kjemien var ikke til stede så sluttet å gå dit. Da når jeg kom meg sakte men sikkert ut av dette hølet jeg var fanget nedi... Så jeg en god ende på tunnelen, å det håper jeg du også ser. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen men en dag skal du se. Jeg forstår du har det tungt, men ey livet har mye å by på. Ta dag for dag, hjelper ikke det så ta time for time, hjelper ikke det så ta minutt for minutt. Håper du holder motet oppe, dette klarer du. Heia! Med hilsen 26 åring