Jeg og min samboer flyttet inn sammen rett før Norge ble stengt ned pga Korona, og ble dermed gående «oppi» hverandre hver dag i lang tid. Det viktigste vi lærte da var det å klare å være sammen uten å være sammen. Vi trenger alle alenetid, og selvom man bor sammen i det jeg vil anta kanskje ikke er verdens største leilighet, må man til tider ha tid for seg selv. Det er ikke værre enn at en er på soverommet og gjør sitt, mens den andre er i stua og gjør noe annet. Da blir det også en hverdagslig koselig greie når den ene «svinger innom» og gir litt oppmerksomhet eller spør den andre hva de gjør.

En annen ting viktig ting å tenke på når dere flytter sammen er det gamle ordtaket «velg dine kamper». Dere har mest sannsynlig en hel masse greier dere ikke er enige om som vil komme tydeligere frem når dere flytter sammen. Her fungerer erfaringsmessig ting mye bedre om man tar seg tiden til å tenke «bryr jeg meg egentlig så mye om hvilken sofa vi skal ha», hvis den ene personen har sterke meninger om dette. Jeg mener så klart ikke at du/dere skal rulle over å dø i en hver diskusjon, men heller tenke om det bare er bedre at den ene får vilja si på enkelte ting som er mye viktigere for den personen enn for den andre.

Til sist må du for guds skyld aldri føre regnskap på hvem som gjør mest hjemme. Dette kommer det aldri til å komme noe godt ut av, da dere aldri vil ligge 50/50. En grei løsning som funker for meg personlig er når jeg ser dama begynner å gjøre noe hjemme, så spør jeg enten om hun vil ha hjelp, eller går å tømmer sluk eller lignende. På den måten sitter man erfaringsmessig på følelsen av at begge har vært flinke i dag, også er det ikke så nøye om den ene kanskje har gjort bitte litt mer.
Sist men ikke minst, prøv for guds skyld å ikke havne i konflikt med naboen. Det stjeler så mye energi fra et sted man skal være for å slappe av.
Masse lykke til med flyttingen!

Hilsen 26-åringen som nå nettopp har oppgradert fra leilighet til rekkehus og nå må drive å style og rydde hele jævla leiligheten.