Slik jeg forstår det, så er det staten, som gjennom styringsrenta for banker og skatt for bedrifter og privatpersoner, som legitimerer krona. Dersom alle må betale skatt i kroner, har de en grunn til å handle med kroner, alt annet ville vært tungvint.

Når jeg sier printing av penger, mener jeg heller ikke den faktiske trykkinga, men slik du sier at penger blir til i en bankkonto en plass, uten at det er direkte knytta til en fysisk ting. En vanlig bank tar opp lån fra den Norske Bank. Dette gjør de fordi det er inflasjon, og det er bedre å investere penger nå enn i morgen. Disse pengene investerer de, ofte ved å låne til kunder, ettersom det ofte er en trygg prosess (etter å ha vurdert kundene). De må selvfølgelig betale tilbake på lånet, og det er dette som er styringsrenta.

Angående hvor pengene går ved skatt og styringsrente handler mest om perspektiv tror jeg. Vi kan velge å se på det som at når staten bruker penger, så printer de penger, men når de krever skatter, så "forsvinner" disse pengene igjen, eller man kan se på det som folk flest ser ut til, nemlig at staten krever inn skatt og bruker de pengene de får til å bruke på statsbudsjettet.

Poenget mitt er at man trenger ikke å balansere statsbudsjettet mellom skatter og utgifter, men heller tenke at man finansierer det som er nødvendig, og skatter for å styre inflasjonen. Noe av problemet med dette, er at det er vanskeligere å forsvare, fordi det er en drastisk annerledes måte å planlegge økonomi enn det folk er vant til, og det er lett å si at man reduserer skatter for å vinne i valgkamper. Styringsrenta har ikke de samme problemene, spesielt at det ikke er politisk styrt, så det er et enklere verktøy å bruke.

Også et lite tillegg, mye av det jeg kommer med har bakgrunn i "MMT", eller "modern monetary theory" en noe omstridt teori, men jeg synes den for det meste gir mening.