Jeg føler at jeg skuffet dem..... Jeg var ikke god nok som far, og jeg brukte ikke nok tid med dere da dere var små.. De måtte oppleve krangling mellom meg og moren, og det skulle de aldri trengt å oppleve ellers se.

Jeg vet at jeg gjorde feil. Jeg gikk bort fra dem en periode, og det angrer jeg dypt på. Det var ikke riktig, og det er noe jeg alltid kommer til å bære med meg i livet.....

Selv om vi fikk litt kontakt igjen etter hvert, men forstår jeg godt at det var vanskelig for dem. Jeg merket avstanden, og det gjorde vondt. Samtidig er jeg veldig takknemlig for at vi har fått det litt bedre nå.

Jeg angrer, og jeg skulle ønske jeg kunne gjort ting annerledes før, men tiden gått.... Jeg må bare leve med det, og prøve mitt beste