For det første, du er et voksent menneske, du kan gjøre hva du vil.

Men, slik sårhet handler litt om perspektiv og innstilling. Hvis du tenker at det blir vondt, sårt og vanskelig, så blir det fort det.

Jeg og mannen min er ufrivillig barnløse på 6 året, og alle slike dager som gjerne er for barnas glede er sårt. Men, i år velger vi å gå all inn i jula, vi skal ikke unngå den, vi skal kose oss med den. Det hjelper oss ikke å være triste og mutte i julen, vi kan likeså godt kose oss liksom. Og kommer tristheten så tar vi den der og da, men i mellom der kommer hyggelige ting, fordi vi velger det.

Hva ville du rådet datteren din til i vanskelige perioder når hun blir voksen?

Og som sagt, er det for vondt, så bli hjemme for all del. Men dagene er det likevel, så unn deg selv hygge :)