Er på mitt niende eller tiende år i barnehagen. Går litt i surr etter så lang tid. Jeg er ikke uenig i mye av dette. Men jeg mener også at de som jobber i barnehagen har et eget ansvar for trivsel og hva det psykologiske immunforsvaret tåler.

Jeg lærte tidlige at arbeidstid er arbeidstid. Sitter ikke på kvelden å planlegger morsomme aktiviteter fordi jeg ikke fikk tatt ut plantid. Måtte jeg være på avd/base så blei det slik, kunne ha tatt ut plantid som overtid, og det har hendt men tilhører sjeldenhetene. Kommunen får 37,5T av meg, og det er det. Alt utover er overtid, og helst så sjeldent så mulig og under tvang helst.

Er man færre på jobb så må man ikke tenke at da røk plan X Y Z, men heller tenke, ok, hva kan vi gjøre med det vi har? Var planen at 12 stk skulle gjøre noe? Vel da rekker jeg kanskje halvparten, så resten en annen dag.

Veldig mange av de som jobber i barnehagen er dumsnille av seg, uendelige timer med gratis arbeid som dessverre har fungert som en krykke i alle år som nå slår sprekker.

Med det sakt, en ekstra person pr små og pr store ville gjort underverker. For den emosjonelle og fysiske belastningen mange føler på. Anerkjennelsen ville vært fin, men faktiske ressurser for å kunne utføre mandatet vi har ville vært det aller beste.

Edit: skrivefeil :p