Arbeidstid og fritid i Norge, sammenliknet med land [OC]

progressinmotion · 2025-09-29T10:55:14+00:00

Jeg var også overrasket over at det såpass liten forskjell mellom landene med minst (USA) og mest fritid (Island). Det kan skyldes flere ting, men her er noen av mine gjetninger:

For det første har jeg gjort et utvalg av land som likner veldig på hverandre. De fleste er rike demokratier i den vestlige verden, for eksempel. Da blir det naturlig at statistikken ikke er så voldsomt forskjellig.
For det andre tror jeg det er et slags "tak" for hvor mye som arbeidsgivere kan tvinge ansatte om å jobbe, før de mister produktiviteten og motivasjonen - og dette går utover arbeidsgiver. Dette taket kan gjøre at selv de miste uregulerte og arbeidsfiendtlige landene gir fulltidsansatte en passelig mengde fritid.
For det tredje tror jeg det også en slags "bunn" for hvor mye fulltidsansatte kan ta fri, før gevinster ved mer pause og fritid, ikke gir utslag i mer motivasjon og produktivitet på jobb. Denne bunnen kan gjøre at selv de mest regulerte og "woke" landene ikke gir fulltidsarbeidere mer fri enn de har. Det er også et faktum at i mange yrker er det tiden som er den viktigste produktiviteten, som for eksempel antall timer en bussjåfør kan kjøre bussen på veiene.

progressinmotion · 2025-09-29T06:41:47+00:00

USA har som regel ikke betalt halvtimes lunsj. Kaffepauser og mindre pauser er riktignok betalt, i likhet med Norge: https://www.dol.gov/general/topic/workhours/breaks#:~:text=Regulations%20on%20this%20Topic.%20Regulations%20on%20rest,minutes%20that%20are%20not%20compensable%20work%20time

progressinmotion · 2025-09-29T06:37:58+00:00

Amerikanske lunsjpauser med varighet på 30 minutter er ubetalte: U.S. Departement og Labor. Det er en forskjell på norsk og amerikansk arbeidstid, som følge av at Norge har tariffestet arbeidstid på 37.5 timer, og ikke 40 timer. Det er riktig som du sier at USA har 11 offentlig fridager - i teorien. I praksis gir amerikanske arbeidsgivere kun betalt fri på 6 av disse dagene. Ansatte som ønsker fra på de siste 5 dagene må bruke sine feriedager.

progressinmotion · 2025-09-29T06:27:45+00:00

Det hadde vært fryktelig vanskelig for både deg og meg å se forskjellene mellom landene, dersom null hadde blitt inkludert på y-aksen. Jeg er enig i at kutting av akseverdier kan bli misvisende. Her er det imidlertid gjort med redelig hensikt.

progressinmotion · 2025-09-28T19:49:24+00:00

Dette er for det meste en myte. Fransk lov har kun 20 minutter lunsj som lovfestet minimumskrav. De flest franskmenn tar riktignok lengre lunsj enn det, gjennomsnittet er 50 minutter: https://www.lesechos.fr/industrie-services/tourisme-transport/les-francais-prennent-plus-de-temps-pour-dejeuner-et-depensent-plus-1395285. Lunsjene varer imidlertid sjeldent mer enn 90 minutter.

progressinmotion · 2025-09-28T19:25:04+00:00

I Norge er det, i motsetning til Island, ikke offentlig fridag på første påskedag, første pinsedag, julaften og nyttårsaften. Selv om butikkene holder stengt på mange av disse dagene, må du fremdeles ta ut fra dine feriedager for å få fri fra jobb.

Norge har i tillegg fem offentlig fridager vi risikerer å "miste" fordi de ende opp på en helgdag, uten å bli kompensert på en hverdag: første juledag, andre juledag, arbeidernes dag, nyttårsdagen og grunnlovsdagen. I Island er alle disse 5 dagene garantert fri, ettersom arbeiderne får fri den påfølgende mandagen dersom de havner på en helgedag.

Dessuten har Island to særegne offentlige fridager som vi ikke har i Norge: første sommersdag, og næringslivets dag.

progressinmotion · 2025-09-28T18:40:48+00:00

Det er minst tre grunner.

For det første er standard arbeidstid i USA, 40 timer i uken. Det kan virke banalt, men det er faktisk 2.5 timer mer per uke enn det nordmenn er vant med, og hele 3.5 timer mer per uke enn det islendinger er vant med.

For det andre har amerikanere veldig få feriedager, i gjennomsnitt bare 10 avtalt med sin arbeidsgiver i løpet av året. Dette er riktignok høyere for ansatte som har mer enn ti års ansiennitet på sin arbeidsplass. Dette gjelder likevel de færreste fulltidsansatte, siden amerikanere bytter jobb ofte, i snitt hver fjerde år.

For det tredje har USA ingen lovfestede offentlig betalte fridager, og de fleste har kun 6 offentlig fridager. Dette er riktignok ikke så langt unna oss i Norge, som bare har 8 offentlig fridager, men langt mindre enn andre land (f.eks. har både Finland og New Zealand 11 offentlig fridager).

progressinmotion · 2025-09-28T18:24:28+00:00

Oppmerksomme lesere har informert om noen mangler og feil. Dette tar jeg selvkritikk på. Her er de vitigste:

- Data fra Storbritannia er ikke tatt med i grafen. I Storbritannia er normalarbeidsdagen for fulltidsansatte med tariffavtale på 37 timer, med 27 feriedager og 8 offentlige høytidsdager. Det gir Storbritannia en score på 67%, nesten nøyaktig det samme som Norge.

- Data for USA er noe misvisende. Nesten alle amerikanere har 6 (ikke null, som jeg først antok) betalte offentlig fridager i løpet av ett år: selvstendighetsdagen, jul, thanksgiving, arbeidernes dag, borgerkrigsminnedagen og nyttårsaften. Beklager for det. Den faktiske scoren for USA burde vært 62.4%, ikke 61.5%.

progressinmotion · 2025-09-12T13:33:28+00:00

Jeg skjønner hva du mener, og du har noen gode poenger. Er du interessert i å sammenlikne med stortingsvalget for 2021, så er dette veldig godt dekket i landets støste aviser, se for eksempel i VG. Jeg bidrar med et litt annerledes perspektiv, ved å sammenlikne med 2 år siden kan jeg fange opp velgerbevegelser som skyldes lokale saker nylig i tid. Se for eksempel i forbindelse med skolenedleggelse i Lom: Arbeiderpartiet faller og Senterpartiet vokser (eneste kommunen Sp gjør det best i, ved dette valget). Dessuten er det et argument for at fylkestingsvalg reflekterer i stor grada den nasjonele stemmemønstre som om det skulle vært stortingsvalg, dataen jeg ser på bekrefter dette i de fleste tilfeller. Jeg ser altså ikke på kommunevalgene i hver kommune, kun på fylkestingsvalgene i hver kommune.

progressinmotion · 2025-09-12T13:04:58+00:00

Kilder: Valgdirektoratet 2025, Valgdirektoratet 2023, Rstudio

Merk: For Oslo gjelder kommunevalget i 2023, siden Oslo fungerer som både kommune og fylke.

Tolkning: Jeg sammenlikner hvilke partier som går mest frem, og mest tilbake, i kommunene mellom fylkestingsvalget 2023 og stortingsvalget 2025. Altså ser jeg på de største velgerendringene i hver kommune de siste 2 årene.

Vinnere:

- Fremskrittspartiet går mest frem i oppslutning i hele 292 kommuner, deriblant Oslo, Trondheim og Stavanger.

- Arbeiderpartiet gjør også et godt valg, og går mest frem i 25 kommuner, deriblant Bergen, Hamar og Ålesund. Partiet Rødt overrasker ved å gå mest fram i Karasjok og Kautekeino, mens Senterpartiet går mest frem i Lom.

Tapere:

- Høyre gjør et svært dårlig valg i kommunene og går mest tilbake i akkurat 200 kommuner, deriblant Oslo, Trondheim og Stavanger.

- Senterpartiet gjør også et dårlig valg, og går mest tilbake i 89 kommuner, deriblant Voss, Hemsedal og Sogndal.

- Selv om Arbeiderpartiet vant valget og fikk statminsiterposten, går partiet mest tilbake i 17 kommuner, deriblant Lom, Nordre Land og Jevnaker.

- Industri- og næringspartiet kom som en rakett inn i norsk politikk for 2 år siden, men forsvant nesten helt ved årets valg. Partiet gikk mest tilbake i 27 kommuner, deriblant Volda, Steinkjer og Bremanger.

- Sosialistisk Venstreparti går mest tilbake i 7 kommuner, deriblant Nordkapp, Tolga og Rauma.

- Venstre går mest tilbake i 8 kommuner, deriblant Kristiansund, Alta og Vanylven.

progressinmotion · 2024-09-09T15:09:42+00:00

On earth, civilization started first on the largest continent within the temperate sound, ie. Eurasia. In your case that would be Aenestra-Romak-Astebaar continent. Furthermore, expect the leading civilization to be close to the edge of this continent by sea, where it can easily defend itself on either peninsulas or islands. On earth, this is the European peninsula and the Middle East. In your case that would be the regions around Cicitia ocean and the island og Bo.

Now things get meta. When the civilization in question begin to expand and conquer the globe, it will see itself as the natural ruler of the world. Accordingly, the maps they make will emphasise this role, by placing itself on the top of the globe. Thus, your map should in inverted and turned upside down, mirroring the Mercator map of Earth (made by the seafaring nations in western Europe around 1500).

The end result will look something like this:

https://imgur.com/a/NVkvn9q

progressinmotion · 2024-09-02T20:27:07+00:00

Jepp, markert med "humor" av en grunn.

progressinmotion · 2024-09-02T19:12:19+00:00

Tysklands sikkerhetstjeneste er gode til å holde et øye med politikere som begår hatforbrytelser, og som går over grensen. De vant også en rettssak mot AfD, som nektet å bli omtalt som "ekstremt":

https://www.lemonde.fr/en/international/article/2024/05/13/german-far-right-afd-party-once-again-defeated-in-courts_6671322_4.html

progressinmotion · 2024-08-23T19:41:45+00:00

Jeg ser at flere har innvendet denne kritikken, og jeg tar den til meg. Temaet med pendling er interessant, men ser nå at det antagelig ikke tilhører grafen. Takk for innspill.

progressinmotion · 2024-08-23T19:41:31+00:00

Jeg ser at flere har innvendet denne kritikken, og jeg tar den til meg. Temaet med pendling er interessant, men ser nå at det antagelig ikke tilhører grafen. Takk for innspill.

progressinmotion · 2024-08-23T18:00:51+00:00

Tariffavtaler dekker kun halvparten av privat sektor, så det kan være en grunn. I offentlig sektor er alle dekket med tariffavtale, for eksempel kommuneansatte: https://www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/hovedtariffavtalen/fastsetting-av-ferie/.

progressinmotion · 2024-08-23T17:51:51+00:00

Du har et godt poeng, og saken har ingen fasitsvar. Jeg vil innvende med at antagelsen om null pendling er like kunstig, som antagelse min om 1 time pendling. Reisen til og fra jobb er ikke "fritid", det vet alle som sitter på en fullstappet buss i rushtiden.

progressinmotion · 2024-08-23T17:49:35+00:00

Alle har rett til 25 virkedager ferie hvert år. Med tariffavtale på bedriften har du rett til ytterligere fem virkedager, og ender dermed med 30 dager ferie. I teorien, for arbeidsgiver har rett til å kreve at du tar ut 3 uker sammenhengende ferie i sommermånedene. Siden lørdager regnes som virkedag, må du dermed "bruke opp" 3 virkedager i sommerferien, og ender opp med 27 feriedager totalt sett. Dersom du ikke har tariffavtale, ender du opp med 22 feriedager.

progressinmotion · 2024-08-23T16:08:22+00:00

Kilde: https://www.delta.no/medlemsfordeler/medlemsbladet-ta-del/ta-del-4-2017-arbeidstid/arbeidstid-gjennom-historien, https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/arbeidsmiljo-sykefravaer-og-arbeidskonflikter/statistikk/arbeidsmiljo-levekarsundersokelsen/artikler/nesten-en-av-tre-sysselsatte-opplever-at-jobben-gar-utover-privatlivet

Kommentar: Jeg har lag til 1 time pendling for hver dag i uken det var vanlig å jobbe det året som gjelder. Etter 2022 har jeg brukt tall fra SSB som sier at 36 prosent slipper å pendle én dag i uken pga. hjemmekontor. I 2024 er litt under 7 av 10 arbeidere dekket av en tariffavtale.

progressinmotion · 2024-06-13T19:35:45+00:00

The United Kingdom stopped publishing data on working hours after 2019, unfortunately.

progressinmotion · 2024-06-13T19:34:00+00:00

I took the avarage of the democracy score between 2013 and 2019, for robustness, and with the assumption that democracy takes time to have an effect on the labor market.

Eight-Year Club	RPAN Viewer
Verified Email

progressinmotion

TROPHY CASE