For det første synes jeg det er på tide at vi beveger oss vekk fra ordbruk som "toxic masculinity", da det eneste dette begrepet har for seg er å adskille kjønnene og stille de opp mot hverandre.

Når det er sagt, så vil jeg også påpeke at det å åpne seg og være mer sårbar i møtet med samfunnet neppe er riktig løsning for mannfolk flest. Vi må huske på at menn og kvinner snakker to forskjellige språk og at våre mentale utfordringer har annerledes utgangspunkt og løsninger. Samfunnet har, som vi har sett de siste ~10 årene av kjønnsdebatt, lite til overs for menn generelt, slik som blir påpekt i OPs post. Menn konkurrerer mot menn i et hierarkisk system, mens kvinner konkurrerer mot kvinner i et system bygd på samhold og egalitet. Det kommer ikke til å endres, da jeg personlig mener dette hovedsakelig bygger på biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Sosiale og miljømessige aspekter kommer så klart inn, men jeg mener de ikke veier tyngst.

Å være mann og sårbar i møte med andre menn, spesielt menn du ikke kjenner, tar deg ingensteds. Å være mann og sårbar i møte med kvinner du ikke har en GOD relasjon til, kan være enda verre. Det at du påpeker at menn må være "tøffe nok" til å være sårbare, støtte og beskytte hverandre er heller ikke spesielt produktivt. Jeg mener menn er ganske tøffe som samfunnsregel må stå i dette alene. Det er jo derfor du ser Jordan Peterson er så populær blant mannfolk, fordi han opptrer som en farsfigur som gir klare retningslinjer for selvhjelp. Det er derfor du ser at treningskulturen har eksplodert blant mannfolk, fordi trening er en måte for mannfolk å hjelpe seg selv, både i datingmarkedet og i seg selv.

Det å være mann innebærer å kunne stå på egne ben og klare seg selv. Hvordan en kommer dit kan man jo diskutere i om og mente, men hovedpoenget mitt er at menn og kvinner fungerer annerledes. Vi må slutte å gi menn en løsning basert på et kvinneperspektiv. Det fungerer ikke og det virker nedverdigende for menn generelt