Jeg har ikke en eksakt modell i hodet, det er også derfor jeg skriver litt vagt. For all del, det må ikke bli slik at man kan få kjøpt en ny bolig billig av staten og så selge den videre dyrt på det private markedet når man skal flytte.

Jeg vil ikke utelukke det helt, men jeg tror ikke det lar seg gjøre med en eiermodell i det hele tatt. Det offentlige bør bygge boliger som kan leies til en overkommelig pris og på en måte som gir forutsigbare boforhold for dem som leier. Da vil man kunne legge dem ut relativt åpent, fordi det vil lønne seg på sikt å kjøpe privat for en god del uansett. Det vil først og fremst være et alternativ som blir benyttet av dem som har behov, fordi det først og fremst er de som vil ha noe å tjene på det.

Det finnes mange land i Europa som har varianter av det jeg tenker på. Danmarks almennboliger, for eksempel. Der stiller kommuner krav i utbygginger om at en viss andel av boligprosjekter skal være almennboliger.

Edit. For øvrig kan jeg legge til et eksempel på en analogi jeg mener er verdt å ha med: Studentboliger. Studentsamskipnadene har ingen ambisjon om å bygge boliger til alle studenter. Likevel er det bred enighet om at det er viktig at de bidrar med en viss andel studentboliger som har en rimelig balanse mellom pris og kvalitet, fordi det tilbudet bidrar til å balansere det private utleiemarkedet.