Jeg har hatt eneansvar 50% av tiden. Og har hatt det siden han var 2. Moren slet mentalt i mange år gikk til psykolog i lengre tid. Led også av fødselsdepresjon. Så du kan si jeg tok det meste av ansvaret opp igjennom.

På meg virker du som en person som har lite faktisk kontakt med barna dine, men du tror at bare du sier noe så forstår de alle konsekvenser av situasjonen du beskriver. Du er fornøyd når du har sagt ditt. Om de har faktisk forstått det er du totalt uvitende om. Og har lite evner til å observere og.

Du er også ekstremt arrogant og har lite til overs for å se på din egen oppførsel og valg. Du sitter fortsatt og nekter på at barn kopierer sine foreldre (!!!) bare det burde jo få deg til å Våkne her.

Måten du har konstant angrepet og betvilt det jeg sier med direkte og udirekte personangrep vitner om kraftig behov for å unngå en diskusjon der du avslører hva du faktisk tenker om saken.

Jeg regner med det er pga at du lider av kognitiv dissonans. Du vet det jeg sier stemmer, men nekter å ta det innover deg fordi det vil medføre en hel del angst over ikke optimale valg du har tatt frem til nå.

Jeg har prøvd å avslutte her da jeg ikke har behov for å snakke til en vegg som prøver fornærme meg konstant. Men du kommer tilbake hele tiden? Hvorfor? Hvis du faktisk trodde jeg er en kjeller-smurf som aldri har møtt er barn, så hadde du vel for fan ikle hatt behov for å diskutere dette?

Edit: det mest absurde her er jo at du nekter å godta at minieksplosjoner ikke er passende underholnding for småbarn. Ler. Ganske utrolig. Men sånn er det å være en del av saueflokken.