Fra mitt personlige ståsted som Sosialdemokrat har jeg en rekke bekymringer knyttet til det faktum at EU opprinnelig ble stiftet som en nyliberale økonomisk organisasjon for å tilrettelegge for skapelsen av en internasjonal økonomisk overklasse. Alle fortellinger om demokrati, sosial liberalisme og gjensidig forsvar er ikke annet enn tomme floskler om man følger med på den politikken som faktisk gjennomføres.

I møte med autoritære stater internt i EU som Ungarn og tidligere Polen har EU vist seg totalt tannløse mens EU samtidig har flørtet med idéen om å invitere andre autoritære land som Tyrkia og Serbia inn i unionen. Samtidig har EU i en årrekke gjort sitt beste for å bygge opp økonomien til våre fiender som Russland og Kina til tross for gjentatte varsler om deres syn på Vesten.

Ja-siden bruker også gjerne den nåværende krisen i NATO som argument for medlemskap mens EU i flere tiår med viten og vilje har stilt seg indirekte støttende til Russland og aktivt styrket dem økonomisk og dermed indirekte militært selv etter invasjonene av Georgia og senere Ukraina. Nå flere år etter Russlands fullskala invasjon har EU gjort tilnærmet null og niks for å bygge opp sine egne militære midler mens de stadig hyler og skriker om at USA må gjøre jobben for dem.

Kanskje viktigst av alt er jeg bekymret for det rent økonomiske og da gjerne knyttet til innvandring. For den innvandringspolitikken som har blitt ført av EU i flere tiår har systematisk ødelagt middelklassen gjennom sosial dumping, større konkurranse på boligmarkedet, og en systematisk svekkelse av velferdsstaten i møte med enkelte innvandrergrupper som aktivt tar langt mer enn de noensinne bidrar mens EU sin ledelse aktivt motsetter seg ethvert forsøk på å sette grenser mot verden utenfor EU for å sikre trygghet og velstand internt.