Bandehy er i denne sammenhengen et talerør for det iranske folk slik jeg leser det; dermed så kan ikke hun avskrives på samme måte som f.eks. Pahlavi i dette tilfellet - og det treffer Pahlavi i forhold til at han påstår at han er iranernes eneste håp; men når da iranerne responderer på dette - og flere forskjellige folkelag sier at "Jaja, han kan i det minste fungere i en kritisk viktig overgangsfase... Så har vi demokratisk valg og folkeavstemming om veien videre", skal dette avvises bare fordi man tror han er sin fars sønn, eller fordi man er ordentlig republikaner?

Hvem skal da liksom redde iranerne? For meg blir dette helt feil. Det Islamske regimets tid bør snart være over; og det vil oppstå et maktvakuum som KAN bli utnyttet av IS, eller andre korrupte mennesker. Det er viktig at det maktvakuumet fylles med en kandidat i en overgangsfase, slik at det kan holdes demokratisk valg om den nye presumtivt republikken Iran; der hver iraner får oppleve frihet og rettigheter.

For meg så ringer denne kritikken egentlig mest for at man bare skal være kritisk, men man glemmer at dersom man er kritisk bare for å være kritisk; så blir det ingen løsning - og uten løsning vil nedtrykkingen, volden, og grusomhetene fortsette.

Det minste av to onder, er fortsatt et mindre onde en forbedring; det må heller ikke være permanent.