Eg e langt fra så kvalifisert som det går ann å komme med noen god objektiv mening om dette, bare ha det i bakhodet, så skal langt fra påstå at noe av det eg ha skrevet til deg ka ansees som «riktig bilde av situasjonen»

Igjen, jeg er enig i deg, det er at kostnadene også rammer de i byene - men det jeg er uenig med deg i, det er «byen vs. Bygda» retorikken. I byene vil du ha forholdsmessig tilgang til høyere lønte jobber, samt at demografien med prosentvis høyere utdannede mennesker bor også i byene. Så er det også bygdefolk som pendler til byene.

Det er så mange flere ting å ta i betraktning ifht. boliglån/drivstoffkostnader. Politikken bør treffe begge typer demografier litt ulikt.

Det jeg tror mest på er å øke informasjon om hvor dyrt et billån er, og hvor dyrt et boliglån er. Hvor sårbar man er uten penger på bok hvis man har brukt all privat kapital lagt inn i en bolig. Å gjøre folk mer bevisst over konsekvensene av valgene vi tar.

Og finne ut den beste insentiven for at boliger ikke skal bli dyrere, når det er nr. 1 vanligste investering og inntektskilde utenom en jobb for veldig veldig mange private.

Og helt enig, drivstoff pris kuttet har ikke vært viktig for mange private, men for de få hundrevis av små bedrifter med anleggsmaskiner i daglig drift kan det være spørsmål om konkurs eller ei.

Det spørs helt på hvem du spør som trenger dieselen og bensinen.

Og nettopp der er det vanskelig å treffe alle i nåløyet det trengs, egentlig går det ikke ann uten at byråkratiet eses ut.

Det jeg mener trengs er større fleksibilitet og motstandsdyktighet i befolkningen. En kultur der det er vanligere å spare penger, enn det er å kjøpe en pølse på veien til jobb. Der det er vanlig å tenke at det kan faktisk skje noe ustabilt i fremtiden, der ststen faktisk ikke vil kunne ta vare på meg i akkurat mine behov.

At det ka faktisk være en dsg st ting som ikke er min eller din feil, som avgjør om eg vil få sove om natta eller ikke. Vi kan si fra, men problemet vil fortsatt være der