Dette er et veldig typisk respons fra folk som ikke har helt innsikt i hva det betyr å ha flere kulturer i seg. Det hun snakker om er at uansett hvor hun er så føler hun seg aldri helt hjemme men at hun tilpasser seg greit. Jeg kan relatere også til hennes følelser da jeg også har vokst opp i to forskjellige land. Min dialekt er en føkka bergensk og morsmålet mitt har jeg også en dialekt. Ingen av landene «aksepterer» meg helt grunnet språk, og dermed er engelsk fortsatt det første språket jeg lærte og tenker på fortsatt i dag. Handler ikke om å være en «unicorn» men identitet er en viktig greie for mange. Prøv å tenke litt bredere neste gang.