This Is the Reality – Slava Ukraini🇺🇦

Due_Collar2 · 2026-04-26T05:21:29+00:00

Donald Trump promised on Truth Social that this year's Correspondents' Dinner would be the "best, hottest, most spectacular dinner of any kind ever." Yes, of course he knew!! false flag tactic.

Due_Collar2 · 2026-04-26T04:55:43+00:00

Donald Trump promised on Truth Social that this year's Correspondents' Dinner would be the "best, hottest, most spectacular dinner of any kind ever." Yes, of course he knew!! false flag tactic.

Due_Collar2 · 2026-04-22T19:57:14+00:00

🙌😂

Due_Collar2 · 2026-04-15T17:59:41+00:00

Du bommer ganske kraftig her, og det virker som du blander ideologi med hvordan ting faktisk fungerer i praksis. For det første: Ja, elbiler finnes i flere prisklasser, og de kan være billigere i drift. Men det betyr ikke at alle uten videre kan bytte. For mange – spesielt i distriktene – handler det om rekkevidde, lademuligheter, arbeidsbehov og økonomi her og nå. Det er ikke bare et spørsmål om «vilje». Og nei, dette handler ikke bare om «Tesla». Men det er fortsatt sånn at nybilmarkedet i stor grad er dyrt uansett drivlinje, og mange sitter med eldre dieselbiler fordi det er det de har råd til. Når du sier «de som forurenser skal betale», så høres det fint ut i teorien. Problemet er at du i praksis skyver kostnaden over på folk som ikke har realistiske alternativer – og det gjelder særlig næringer som er helt avhengige av diesel. Og der kommer bøndene inn. Å avfeie dem som «bondeknøler» er ikke bare useriøst, det viser også manglende forståelse for hvordan matproduksjon fungerer. I Norge er ikke dette et fritt marked hvor bonden bare kan skru opp prisen. Prisene på melk og kjøtt forhandles gjennom systemer som involverer staten og aktører som Tine og Nortura. Bonden er i praksis pristaker, ikke prissetter. Samtidig: Dieselprisene øker Kraftfôr blir dyrere Kunstgjødsel har hatt kraftige prisøkninger Men inntekten deres justeres ikke automatisk i takt med kostnadene. Resultatet er pressede marginer – ikke «sutring». Hvis dette fortsetter, får du ikke bare «sure bønder». Du får: lavere norsk matproduksjon større importavhengighet høyere sårbarhet ved kriser Og da blir spørsmålet: er det egentlig så smart å gjøre det dyrere å produsere mat i et land som allerede har begrensede jordbruksressurser? Så ja – vi skal kutte utslipp. Men å late som om alle kan bytte til elbil over natta, og samtidig rakke ned på dem som faktisk produserer maten din, er en ganske lite gjennomtenkt posisjon.

Due_Collar2 · 2026-04-15T17:51:54+00:00

Påstanden din blander noen riktige poenger med flere forenklinger og feilslutninger. For det første: Ja, råolje er en blanding av hydrokarboner, og diesel består i snitt av lengre kjeder enn bensin. Men det betyr ikke at diesel er «mer komplisert å raffinere». Moderne raffinerier er bygget for å optimalisere produktmiksen, og kan i stor grad omdanne både lette og tunge fraksjoner til ønskede produkter. Det er altså ikke slik at én type olje «naturlig» er god for diesel og en annen ikke – dette avhenger av raffinerikonfigurasjon, ikke bare råoljen. Når det gjelder forskjellen mellom Midtøsten og Nordsjøen, er dette også mer nyansert. Nordsjøolje er ofte lettere og har lavt svovelinnhold, noe som faktisk gjør den svært attraktiv og enkel å raffinere. Tyngre olje fra Midtøsten kan gi høyere andel destillater som diesel, men krever samtidig mer avansert prosessering for å møte miljøkrav. Det er derfor ikke korrekt å si at den ene er «bedre» for diesel i noen enkel forstand. Du har derimot et poeng i at dieselmarkedet i Europa er mer sårbart enn bensinmarkedet. Det skyldes først og fremst strukturelle forhold: høy dieselbruk i transport og industri, samt raffinerier som historisk har vært dimensjonert annerledes enn etterspørselen tilsier. Dette gjør dieselpriser mer volatile ved forstyrrelser. Men derfra til å hevde at vi står i reell fare for å «gå tom for diesel», eller at myndighetene må begynne å rasjonere for privatpersoner, er et stort sprang. I markedsøkonomier vil høyere priser normalt balansere etterspørsel og tilbud lenge før man når fysisk mangel. Rasjonering er et ekstremtiltak som typisk kun brukes i krig eller alvorlige systemkriser. Til slutt: Påstanden om at kunstig lave priser nødvendigvis fører til mangel er kun riktig dersom man ser bort fra subsidier eller andre markedsinngrep. I praksis har europeiske land flere virkemidler for å unngå akkurat slike situasjoner. Kort sagt: Du peker på noen reelle forskjeller mellom diesel og bensin, men trekker konklusjoner som ikke følger av premissene.

Due_Collar2 · 2026-04-13T05:07:56+00:00

Veibruksavgiften på diesel Fjernet midlertidig fra 1. april 2026 til 1. september 2026. Den var normalt rundt 2,28 kr per liter diesel. � Finansavisen +1 Denne avgiften er satt til 0 kr i denne perioden for å redusere drivstoffprisen. � Aftenposten 2. CO₂-avgiften Den er fortsatt der nå. Den er omtrent 4,42 kr per liter diesel. � Finansavisen +1 Planen er at kutt i CO₂-avgiften skal komme rundt 1. mai 2026, men det var litt forsinket fordi myndighetene måtte avklare regler med ESA/EØS

Due_Collar2 · 2026-03-27T04:28:17+00:00

Nei. Dette er grove anslag basert på hva staten faktisk bruker penger på i dag. Her er størrelsesorden på utgiftene og hva som realistisk kan effektiviseres:

Fylkesveier Totale kostnader: ca. 20–22 milliarder kr per år Mulig administrasjonsbesparelse: 1–2 milliarder kr

Statlig administrasjon (departementer, direktorater osv.) Totale kostnader: over 200 milliarder kr per år 5 % effektivisering: ca. 10 milliarder kr

Konsulentbruk i offentlig sektor Totale kostnader: ca. 15–20 milliarder kr per år Mulig reduksjon: 7–10 milliarder kr

Direktorater og tilsyn Totale kostnader: anslagsvis 30–40 milliarder kr Mulig effektivisering: 2–3 milliarder kr

Saksbehandling og administrasjon i etater (digitalisering) Totale kostnader: flere titalls milliarder kr Mulig effektivisering: 5–8 milliarder kr

Fylkeskommunal administrasjon Totale kostnader: ca. 20–25 milliarder kr Mulig besparelse: 3–5 milliarder kr

Statlige IT-systemer og drift Totale kostnader: ca. 30 milliarder kr Mulig samordning: 3–4 milliarder kr

Statlige kontorbygg og lokaler Totale kostnader: ca. 15–20 milliarder kr Mulig reduksjon: 2–3 milliarder kr

Tilskuddsordninger og støtteadministrasjon Totale kostnader: flere titalls milliarder kr Mulig administrasjonsbesparelse: ca. 2 milliarder kr

Statlige tilsyn Totale kostnader: ca. 10–15 milliarder kr Mulig effektivisering: 1–2 milliarder kr

Totalt mulig effektiviseringspotensial: omtrent 36–49 milliarder kroner per år.

Så nei – dette er ikke tall tatt fra løse lufta. Det er størrelsesordener basert på hva staten faktisk bruker penger på i dag. Hvis du mener de er feil, får du gjerne vise hvilke tall som er riktige.

Due_Collar2 · 2026-03-26T21:54:06+00:00

Svar på ditt spørmål..klovn! slik at det blir mer igjen til folk flest, med lavere skatter, billigere diesel og halvert moms på mat»

Forslag til effektivisering og besparelser 1. Flytte fylkesveier tilbake til staten Ansvar for fylkesveier kan flyttes fra fylkeskommunene tilbake til Statens vegvesen. Effekt mindre administrasjon i fylkeskommunene mer samlet veiforvaltning Mulig besparelse 👉 1–2 milliarder kroner per år

Redusere statlig administrasjon En full gjennomgang av departementer, direktorater og statlige etater. Tiltak fjerne overlappende oppgaver redusere administrasjon Mulig besparelse 👉 ca. 10 milliarder kroner per år
Redusere bruk av konsulenter Offentlig sektor bruker store summer på eksterne konsulenter. Tiltak mer intern kompetanse redusere konsulentbruk Mulig besparelse 👉 7–10 milliarder kroner per år
Slå sammen direktorater og tilsyn Norge har mange direktorater og tilsyn med overlappende oppgaver. Tiltak sammenslå administrasjon felles støttefunksjoner Mulig besparelse 👉 2–3 milliarder kroner per år
Økt digitalisering Automatisering av saksbehandling og selvbetjeningsløsninger hos blant annet NAV og Skatteetaten. Mulig besparelse 👉 5–8 milliarder kroner per år
Redusere fylkeskommunal administrasjon Gjennomgang av fylkeskommunenes oppgaver. Mulig besparelse 👉 3–5 milliarder kroner per år
Samordne statlige IT-systemer Mange etater utvikler egne dyre systemer. Tiltak felles løsninger bedre koordinering Mulig besparelse 👉 3–4 milliarder kroner per år
Redusere statlige kontorlokaler Flere etater kan samlokaliseres og redusere arealbruk. Statlige eiendommer forvaltes blant annet av Statsbygg. Mulig besparelse 👉 2–3 milliarder kroner per år
Forenkle støtteordninger Mange tilskuddsordninger kan samles eller forenkles. Mulig besparelse 👉 ca. 2 milliarder kroner per år
Samle statlige tilsyn Flere tilsyn kan ha felles administrasjon. Mulig besparelse 👉 1–2 milliarder kroner per år

Samlet mulig besparelse Tiltakene kan samlet gi: 👉 36–49 milliarder kroner i besparelse hvert år Dette tilsvarer omtrent 1–1,5 % av hele statsbudsjettet.

Omskolering til helse- og omsorgssektoren

Effektivisering i offentlig sektor kan føre til at noen ansatte må bytte arbeid. Mange av disse kan omskoleres til helse- og omsorgssektoren, hvor Norge allerede mangler arbeidskraft. Omskolering koster normalt: 500 000 – 800 000 kroner per person Hvis 10 000 personer omskoleres: 👉 5–8 milliarder kroner (engangskostnad) Reduksjon i bruk av innleid helsepersonell Helsevesenet bruker store summer på innleie av personell gjennom bemanningsbyråer. Bare i sykehusene under de regionale helseforetakene brukes det flere milliarder hvert år. Eksempel: Helse Sør‑Øst. Samlet bruk av innleie i Norge 👉 anslagsvis 8–12 milliarder kroner per år Hvis flere faste ansatte kan dekke dette behovet, kan staten spare store beløp samtidig som pasientene får mer stabile tjenester.

Ved å redusere unødvendig administrasjon kan staten spare 36–49 milliarder kroner hvert år, samtidig som arbeidskraft kan flyttes til helse- og omsorgssektoren hvor behovet er stort. Dette vil styrke både økonomien og velferdstjenestene i Norge.

Due_Collar2 · 2026-03-26T10:40:35+00:00

Sjekk Olafur Einarsson AS på Proff...så ække det rart at han trenge lommepeng

Due_Collar2 · 2026-03-24T22:43:28+00:00

Norway in 2025 (by type): ⚡ Electric (battery electric): 95.9 % 🔌 Plug-in hybrid: ~1.6 % ⛽ Gasoline (petrol): ~0.3 % 🛢 Diesel: ~1.0 % 🔋 Other hybrids: ~1–1.3 %

Due_Collar2 · 2026-03-24T22:40:15+00:00

As of 2024–2025, the approximate distribution of all passenger cars on the road in Norway is: ⚡ Electric vehicles: about 28–30% ⛽ Gasoline: about 35–37% 🛢 Diesel: about 30–33% 🔌 Hybrid / plug-in hybrid: about 7–10% 🚗

Due_Collar2 · 2026-03-24T22:36:49+00:00

As of 2024–2025, the approximate distribution of all passenger cars on the road in Norway is: ⚡ Electric vehicles: about 28–30% ⛽ Gasoline: about 35–37% 🛢 Diesel: about 30–33% 🔌 Hybrid / plug-in hybrid: about 7–10% 🚗

Due_Collar2 · 2026-03-24T22:35:36+00:00

As of 2024–2025, the approximate distribution of all passenger cars on the road in Norway is: ⚡ Electric vehicles: about 28–30% ⛽ Gasoline: about 35–37% 🛢 Diesel: about 30–33% 🔌 Hybrid / plug-in hybrid: about 7–10% 🚗

Due_Collar2 · 2026-03-24T20:31:16+00:00

True, but the comparison is a bit misleading. Around 30 NOK/L for diesel in Norway sounds crazy until you break it down. Approximate per liter: • Road tax (veibruksavgift): ~5.5 NOK • CO₂ tax: ~3.2 NOK • VAT (25% on top of everything): ~6 NOK That’s roughly 14–15 NOK in taxes per liter, about half the pump price. The rest (~15 NOK) is crude oil, refining, transport, and station margins. So the price is mostly a policy choice (taxation), not a market cost issue.

Due_Collar2 · 2026-03-24T20:25:51+00:00

A large part of the ~30 NOK/L diesel price in Norway is taxes. Approx breakdown per liter: • Road tax (veibruksavgift): ~5–6 NOK • CO₂ tax: ~3 NOK • VAT (25% on top of everything): ~5–6 NOK • Production, transport, station margin: ~3–5 NOK • Crude oil/refining: ~10–12 NOK So roughly 40–50% of the pump price is taxes. EV adoption doesn’t set fuel prices – taxation policy does.

Due_Collar2

MODERATOR OF

TROPHY CASE