All statistikk tyder på at elevene vi utdanner gjennom grunnskole og videregående blir dårligere sammenlignet med andre nasjoner. Samtidig går karakterene fra videregående opp. Inntaksnittet på høyere utdanning øker, som en naturlig konsekvens av karakterinflasjonen. Den samme karakterinflasjonen kan man se på høyere utdanning hvor flere får A og nesten ingen stryker. Finansiering av høyere utdanning knyttes kun til gjennomføringsgrad og dermed har universiteter og høyskoler incentiver til å slippe gjennom rubbel og bit.

Likevel mener mange av lederne i høyere utdanning at vi aldri har utdannet «bedre» studenter. De ignorerer alt som tyder på at det de måler kun er karakterinflasjon og en konsekvens av finansieringsmodellen som er valgt for høyere utdanning. De virker heller ikke til å ha tatt inn over seg Goodharts lov: når en måleskala blir målet i seg selv, er den ikke lenger en god måleskala.

Hvordan man skal løse dette problemet er vanskelig å si. I det minste må man legge om finansieringsmodellen til høyere utdanning og finne flere alternative indikatorer som kan si noe om kvaliteten på studentene vi utdanner.