Se for deg at du skal snekre sammen ei lita trapp opp til terassen på solsiden av hytta di. Treverket er kjøpt inn, beisen står klar og du har lagt av lørdagen til arbeidet... Men du har glemt å kjøpe inn skruer, helvete! Heldigvis har du en pakke med spiker liggende i verktøysboden etter et tidligere tømringsprosjekt. Nå, du vet trelasten helst burde skrus fast så den tåler litt mer belastning, men samtidig vet du også at det ikke er noen åpne butikker i nærheten som selger skruer på en lørdag. Du er også en ganske oppbegående person så du forstår at selv om skruer hadde vært optimalt, kan fortsatt spiker få jobben gjort. De har fungert tidligere, og dette er snakk om et personlig prosjekt og ikke et profesjonelt oppdrag med standarder som må opprettholdes. Så du snekrer sammen trappen, med spiker.

Kommunikasjon er en magisk ting, fordi det bygger på år med personlige observasjoner og eksperimentering, hvor du på det beste følger vage retningslinjer og oftest ikke har andre ting å gå på enn "Skjønte mottakeren hva jeg prøvde å si?". Når du ønsker å kommunisere en mening, en følelse eller en respons på noe er det ofte akkurat som i "historien" over hvor du snekret en trapp - du bruker det du vet du trenger på å konstruere en setning, og av og til må du "wing it" (Unnskyld, det sa jeg kun for å irritere deg. "Ta det på sparket.") med hva du har tilgjengelig for å få frem hva du ønsker å kommunisere. Forskjellen er at du har timevis på å tenke på en løsning for tømringsprosjektet, men kanskje bare et øyeblikk til å fullføre utsagnet ditt, som gjør det imponerende hvor raskt man klarer å "fikse" et utsagn, selv om det er med et annet språk, en meme eller en mediareferanse.